Holocaust i Norge

Braude

Ullmann, Rubin Phillip

Nathan, Dag

Dag Nathan ble født i Oslo den 21. mars 1924 og er fortsatt bosatt hovedstaden. Han er barn av Einar og Selma Victoria Nathan.

Nathan, Einar

Einar Nathan ble født den 23. desember og døde i januar 1943 (dato ukjent). Han var barn av John og Matilde Nathan (f. Berendsen). Einar giftet seg i København med svenske Selma Victoria Nathan den 18. november 1919 og paret fikk to barn, Rolf Nachmann Nathan og Dag Nathan. Einar var høyesterettsadvokat og arbeidet blant annet med å hjelpe papirløse jøder i Norge som ble truet med utvising fra landet. Siste bostedsadresse før deportasjonen var Solheimsgate 3a, Oslo.

Lasnik

(Anna) Clara Feinberg f. Oster

Eva Shotland f. Glick

Eva Shotland (f. Glick) ble født 1. november 1910 i Trondheim og ble drept 3. mars 1943. Hun var barn av Kalman Glick og Rakel Glick (f. Bekker). Gift med Isak Shotland og paret fikk ett barn, Simon Shotland.

Elias Feinberg

Elias ble født i Oslo 7. september 1894 og døde 7. januar 1943. Han var barn av Samuel Josef Feinberg (1864-1912) og Sara F. Feinberg (f. Bernstein) (1866-1903). Gift med (Anna) Clara Feinberg (f. Oster). Elias og Clara fikk to barn, Rachel Feinberg og Kai (Samuel Josef) Feinberg.

Wilhelm Reichwald

Wilhelm Reichwald ble født i Østerrike i 1913 og vokste opp i Wien sammen med broren og foreldrene Jeanette og Jacob Reichwald. Han hadde slekt i Norge, og fikk oppholdstillatelse i 1938. Han rømte over til Sverige og kom tilbake til Norge etter krigens slutt.

Sofie Joseff f. Mellamed

Sara Granstein f. Borøchstein

Røsi Fein f. Storch

Ruth Sakolsky

Ruth Sakolsky ble født den femte juli 1940, til stor glede for foreldrene Rebekka og Selik Salkolsky.  Tre år senere ble hun drept i Auschwitz.

Ruben Jehoda Fridmann

Ruben Fridmann ble født i Horten i 1898, og kom fra fattige kår. Han ble drept i Auschwitz i 1943.

Rosa Shotland

Rosa Shotland var gift med Meyer Leib Shotland. Sammen hadde de fem barn.

Reidun Steinfeld

Reidun Steinfeld ble født i Oslo i 1922 av foreldrene Israel og Lea Steinfeld. Hun vokste opp i Ålesund sammen med broren Morten, men ble arrestert og drept i mars 1943 fordi hun var jødisk.

Rebekka Salkolsky f. Shotland

Rebekka Sakolsky, født Shotland, ble født i Trondheim 20. desember 1912. Hun vokste delvis opp i Trondheim og fortsatte skolegangen i Tromsø da familien hennes flyttet dit. Hun var gift med Selik Sakolsky og i juli 1940 fikk de datteren Ruth. Ingen overlevde krigen.

Pincus Caplan

Morten Moses Steinfeld

Morten Steinfeld ble født i Ålesund i 1925. Hans foreldre var Lea og Israel Steinfeld, og han hadde en eldre søster, Reidun. Morten ble drept i Auschwitz i 1943.

Moritz Rabinowitz

Moses Elias Izkov Leibor Rabinowitz ble født i Polen i 1887. Faren var rabbiner, og Moses Elias, eller Moritz som han ble hetende, var ett av fire barn. Han flyttet til en onkel i Norge som fjortenåring, og ble boende i landet fram til han ble drept av nazistene i februar 1942.

Meyer Leib Shotland

Meyer Leib Shotland ble født i Kovno den første august 1878. Han var gift med Rosa Shotland, og sammen hadde de barna Salomon, Isak, Eva, Rebekka og Sarah. Han ble drept 3. mars 1943 i Auschwitz.

Mascha Marjasa Borøchstein f. Gochin

Lea Steinfeld, f. Levin

Lea Steinfeld ble født i Oslo i 1896. Hun var en av ni søsken, og foreldrene var Leib og Henriette Levin. Hun giftet seg med Israel Steinfeld i 1918, og paret fikk to barn. Ingen i familien overlevde Holocaust.

Karl Jacques Ajzenberg

Julius Fein

Judith Becker, f. Davidsdatter Zemechmann

Jeanette Reichwald f. Storch

Jacob Reichwald

Jacob Reichwald ble født i Østerrike i 1887. Etter at Tyskland tok Østerrike i 1938, flyktet han med kona Jeanette til Norge. Begge ble drept i Auschwitz.

Jacob Hirsch

Jacob Hirsch ble født i 1866 i Polen, og innvandret til Norge i 1891. Han var gift med Frida f. Dublinsky, og sammen fikk de åtte barn. De bodde i Kristiansund. Ekteparet ble drept i Auschwitz sammen med tre av barna.

Jacob Caplan

Jacob Caplan var sønn av Anna Sara og Daniel Caplan. Han ble født mens foreldrene oppholdt seg i Manchester, men vokste opp i Trondheim. Senere flyttet han til faren i Tromsø, hvor han fikk opplæring i farens forretning «Londoner Basaren». I 1932 flyttet han til Narvik, hvor han åpnet butikken «Caplans Magasin». Han giftet seg med den danskfødte Sara Fischermann, og sammen fikk de sønnene Sammy og Harry.

Israel Steinfeld

Israel Steinfeld ble født i 1889, og vokste opp i Trondheim. Han flyttet til Ålesund som voksen, og drev en butikk der. Han var gift med Lea Steinfeld fra Oslo, og sammen hadde de to barn. Ingen i familien overlevde dødsleirene.

Israel Josef Becker

Israel Josef Becker ble født i 1916, og vokste opp i Rogaland. Han giftet seg med Ida Goldmann, og de to fikk en sønn sammen. Han ble drept i Auschwitz i 1943.

Isak Shotland

Isak Shotland var født den tjuende mars 1907 i Trondheim. Han var sønn av Meyer Leib og Rosa Shotland, og gift med Eva Glick. De hadde en sønn sammen. Ingen av de tre overlevde krigen.

Ida Becker f. Goldman

Ida Becker ble født i 1917 i Vilnius i Litauen. Hun kom til Norge i 1937 og to år senere giftet hun seg med Israel Becker, og senere fikk de sønnen Sam. De bodde sammen i Bergen fram til de ble arrestert og senere drept i Auschwitz.

Hille Becker

Herschel Herman Rabinowitz

Herschel Rabinowitz ble født i Polen i 1891. Han var utdannet urmaker, men skulle komme til å jobbe med butikkvirksomhet i hele sitt voksne liv. Han ble drept kort tid etter han ankom Auschwitz i 1942.

Herman Smith

Herman Smith ble født den 13. februar 1907 i Trondheim. Foreldrene var Anna og Israel Smith.

Herman Hirsch Becker

Herman Becker ble født på Bryne i Rogaland i 1920. Foreldrene var Hille og Judith Becker.

Herman Fischer

Henriette Levin, f. Kranzdorff

Harriet Levin

Hans Reichwald

Hans Reichwald ble født i Wien i 1916. Han kom som flyktning til Norge i 1934, og fem år senere giftet han seg med Edith Rabinowitz. De fikk en sønn sammen. Hans ble drept Auschwitz.

Georg Rechtenberg

Georg Rechtenberg ble født i Tyskland i 1902, og kom som politisk flyktning til Norge fra Østerrike i 1938. Han overlevde oppholdet i Auschwitz.

Frida Hirsch f. Dublinsky

Frida Hirsch ble født i Polen i 1868. Hun giftet seg med Jacob Hirsch, og kom til Norge i 1892. Da hadde paret to barn. De fikk ytterligere seks barn sammen. Frida Hirsch ble arrestert høsten 1942 og deportert til Auschwitz. Der ble hun drept ved ankomst.

Eva Shotland

Eva Shotland ble født i 1908 i Trondheim. Foreldrene var Meyer Leib og Rosa Shotland.  Hun vokste opp i Trondheim og Tromsø. Hun ble drept i Auschwitz i mars 1943.

Ernst Aberle

Ernst Aberle ble født i 1898 i Tyskland. Han flyktet til Norge i 1939, og bosatte seg på Lillehammer. Han ble arrestert sammen med andre mannlige jøder, men fordi han var gift med en ikke-jødisk kvinne, ble han ikke deportert. Han satt i ulike norske leire under krigen.

Edith Reichwald, f. Rabinowitz

Edith Reichwald ble født i Haugesund I 1918 av foreldrene Moritz og Johanna Rabinowitz. Da hun var ni flyttet hun med moren til Bergen, hvor de hadde slektninger. Hun giftet seg med Hans Reichwald og de fikk sønnen Harry. De ble alle tre drept i Auschwitz.

David Joseff

David Isak Bermann

David Isak Bermann ble født i Kaunas i 1899, og kom til Norge med familien sin i 1907. Han vokste delvis opp i Bergen, og delvis i Kristiansund, men flyttet til Oslo som voksen. Han giftet seg med Ida Bodnia i 1932, og de fikk to barn sammen. Han ble drept i Auschwitz.

Abraham Leiser Borøchstein

Abraham Leiser Borøchstein ble født i 1892 i nåværende Litauen og kom til Norge åtte år senere. Han giftet seg med Mascha Marjasa Gochin i 1929 og de fikk fem barn sammen. Familien på syv ble drept i Auschwitz.

Daniel Caplan

Daniel Caplan ble født 15. april 1870 i Latvia og ble drept i Auschwitz 3. mars 1943 i Auschwitz. Han var gift med Anna Sara Caplan.

Møhlenpris skole

Sydneshaugen skole

Cissy Klein

Cissy Klein var 13 år gammel da hun ble arrestert av lokale politifolk den 25. november 1942.

Transporten fra Trondheim kom for sent til Donaus avgang, og hun satt i fangenskap på Bredtveit frem til deportasjonen med skipet Gotenland 25. februar 1943. Om morgenen den 3. mars ble Cissy Klein drept i gasskammeret i Auschwitz.

Skulpturen på bildet er et minnesmerke over skoleeleven Cissy Klein. Den står på Museumsplass der Cissy bodde i nummer 3.

Foto: Trond Risto Nilssen

Rachel Feinberg

Mina Micle Levinsohn

Mina M. Levinsohn var opprinnelig fra det som i dag er Litauen, og kom til Norge i 1899. I datidens tsar-Russland ble jøder trakassert og forfulgt som etnisk minoritet, og mange flyktet fra landet. Mina Levinsohn og familien bodde her på Olav Ryes plass. 26. november 1942 ble hun kjørt i drosje ned til Akershuskaia og kommandert ombord i skipet Donau. Fem dager senere ble hun gasset i hjel i Auschwitz, 74 år gammel.

Sara Schapow

Sara Schapow arbeidet i en tobakksfabrikk frem til hun ble arrestert av norsk politi og senere gasset i hjel i Auschwitz høsten 1942.

Tobakksarbeider var et relativt vanlig yrke blant de norske jødene. Ikke minst skyldtes det at den store tobakksprodusenten Conrad Langgaard drev rekruttering i utlandet. Arbeidsinnvandring er med andre ord ikke noe nytt i norsk historie.

Sara Glickmann

Rubinstein, Victor

På sin 20-årsdag ble lærling Victor Rubinstein fra Økern sendt om bord i skipet Donau, med kurs for havnebyen Stettin i Polen. Fem dager senere, ved ankomst Auschwitz, fikk han fangenummeret 79202 tatovert inn i venstre underarm. Etter tre uker og to dager i Auschwitz døde Victor Rubinstein som følge av tvangsarbeid.

Arthur Watchman

Skoleelev Arthur Watchman, født 19. juni 1926, var adoptert av Florence og Philip Watchman. I og med at Arthur var over 15 år da Statspolitiet aksjonerte mot de norske jødene, ble han tatt sammen med sin far og andre jødiske menn den 26. oktober 1942. Moren ble arrestert 26. november. Alle tre ble deportert med skipet Donau, og ingen av dem overlevde den første seleksjonen i Auschwitz den 1. desember 1942.

Markus Stiris

Markus Stiris hadde tatt handelsgymnas og arbeidet som kontorist da han ble arrestert, 20 år gammel. I Auschwitz fikk han fangenummeret 79227 tatovert inn i venstre underarm, og ble satt til tvangsarbeid. De fleste av de tvangsarbeidende jødiske mennene fra Norge døde i januar 1943, etter bare en drøy måned i Auschwitz. Utryddelse gjennom tvangsarbeid var en planlagt del av nazistenes massedrap.

Manja Bodd

Manja Bodd var født 28. september 1931 i Trondheim. 11 år gammel ble hun arrestert av norske politimenn og deportert til Polen med skipet Donau den 26. november 1942. Fem dager senere ankom Manja Bodd Auschwitz, hvor hun ble gasset i hjel umiddelbart.

Josef Raskow

Josef Raskow var fiolinist og spilte på kinoer, noe som var vanlig på den tiden. I tillegg drev han en liten butikk. Han var født i Glasgow der familien bodde i noen år før de kom til Oslo. De ønsket å være sammen med resten av familien i Norge, heller enn å bli boende i Skottland.

Den 25. oktober 1942 ble Josef tilbudt å komme seg i dekning sammen med sin bror. Han ønsket å bli med, men "ville bare ordne noe først". Selv om han ble oppfordret til ikke å ta noen sjanser og å komme seg i sikkerhet, var han ikke til å overtale. Tre timer etter ble han arrestert og sendt til Berg fangeleir ved Tønsberg. Josef Raskow var med D/S Donau og ble drept i Auschwitz rett etter ankomst den 1. desember 1942. Hans kone og datter overlevde i Sverige og kom tilbake til Norge etter frigjøringen.

Ivar Pajkin

Ivar Pajkin bodde en periode på barnehjemmet for jødiske barn i Oslo, fordi foreldrene hadde dårlig råd. Under okkupasjonen av Norge fryktet foreldrene for guttens sikkerhet, og de valgte å flytte Ivar hjem igjen. En omfattende redningsaksjon brakte alle barna ved barnehjemmet over til Sverige, mens Ivar Pajkin ble tatt og senere drept i Auschwitz.

Charles Rosenberg

Visergutt Charles Rosenberg bodde i Innherredsv. 51 sammen med sin far Bernhard og sin mor Jenny. Moren var hjemmeværende husmor, mens faren arbeidet som skredder. Alle tre ble sendt til Auschwitz med skipet Gotenland og gasset i hjel den 3. mars 1943.

Rolf Elya Mogolowsky

Selger Rolf Elya Mogolowsky fra øvre Grünerløkka ble arrestert 27. oktober 1942, deportert til Polen med skipet Donau og gasset i hjel i Auschwitz Birkenau 1. desember 1942.

Herman Levinson

Herman Levinson var bygningssnekker, ett av flere yrker som jøder opp gjennom europeisk historie hadde vært utestengt fra. 25 år gammel døde han som følge av tvangsarbeid i Auschwitz. De aller fleste jøder som ble satt til tvangsarbeid, døde av det. Det skyldtes ikke bare elendige forhold i leirene, men var en bevisst del av nazistenes utryddelsespolitikk.

Käthe Dworsky

Klesdesigner Käthe Dworsky bodde i Klostergt. 74 B. Den 3. mars 1943 ble hun gasset i hjel i Auschwitz, 40 år gammel.

Ernst Sigmund Bernstein

20 år gamle Ernst Sigmund Bernstein studerte til ingeniør da han ble arrestert høsten 1942. Han døde 5. februar 1943 i Auschwitz som følge av det nazistene kalte "Vernichtung durch Arbeit" (utryddelse gjennom arbeid).

David Bergmann

David Bergmann var født 10. februar 1925 og gikk i lære da han ble tatt 26. oktober 1942. Etter en måneds fangeopphold i Norge, ble han deportert til Auschwitz der han overlevde frem til januar 1943. Nazistenes utryddelse gjennom hardt tvangsarbeid var en planlagt del av folkemordet.

Fischer, Victor

Under 2. verdenskrig ble ble i underkant av 800 jøder fra Norge deportert til Auschwitz og andre konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland hvor så å si alle ble drept. Victor Fischer fra Mosby var blant de omtrent 1100 jødene i Norge som berget livet. Victor Fischer var ansatt ved Høie fabrikker da han ble arrestert høsten 1942. Han satt i fangenskap i Norge frem til krigens slutt. Om han unngikk deportasjon på grunn av sitt ekteskap med en ikke-jødisk kvinne eller fordi nazistene definerte ham som "halvjøde", er usikkert.

Kilde: Stiftelsen Arkivet

Ruth Sakolsky

Ruth Sakolsky bodde sammen med sin familie i Rektor Qvigstadsgt. 17. To år gammel ble hun arrestert av norsk politi og sendt til Auschwitz via Oslo. Ruth ankom Auschwitz 3. mars 1943. Hun og moren Rebekka (bildet) ble gasset i hjel umiddelbart.

Isak Meyer Goldmann

Kjøpmann Isak Goldmann, opprinnelig fra Polen, bodde i P. H. Mansikas hus i Hammerfest. Han ble arrestert av norsk politi den 26. oktober 1942 og deportert til Auschwitz via Oslo. Isak Goldmann ble gasset i hjel i Auschwitz 1. desember 1942, 59 år gammel.

Phillip Philipsohn

Anleggsarbeider Phillip Philipsohn i Berlevåg var født 10. august 1897 i Polen. Den 26. oktober 1942 ble han arrestert av norske politimenn, sendt til Oslo og videre til Auschwitz med skipet Donau 26. november 1942. Han ble drept i Auschwitz i januar 1943. Bildet viser Phillip Philipsohns søster, Esther Rosa Philipsohn fra Trondheim. Også hun ble drept i Auschwitz.

Isidor Isaksen

Isidor Isaksen drev klesbutikk her i Søndre gate 27 (se bildet). Han ble arrestert 28. juli 1942 og deportert til Auschwitz via Oslo med skipet Monte Rosa den 19. november 1942. I Auschwitz fikk Isidor Isaksen fangenummeret 81972 tatovert inn i venstre underarm. 9. april 1943 døde Isaksen som følge av tvangsarbeid.

Foto: DMT

Harry Reichwald

Harry Reichwald ble arrestert av norsk politi den 26. november 1942, to år og tre dager gammel. Etter noen måneder i fangenskap i Norge, ble han sendt til Auschwitz og gasset i hjel 3. mars 1943.

Moritz Jaffe

Moritz Jaffe fra Halden ble arrestert av norsk politi 02.11.1942 og deportert til Auschwitz med skipet Monte Rosa den 19. november 1942. I Auschwitz ble han satt til tvangsarbeid med fangenummer 92395. Jaffes dødsdato er ikke kjent.

Abraham S. Bernstein

Lahn

Familien Lahn bodde i Storgata 16. Faren Abel ble, sammen med sine to sønner Herman (bildet) og Oscar, arrestert av norsk politi den 26. oktober 1942 og sendt til Auschwitz med skipet Donau den 26. november. Abel Lahn ble gasset i hjel rett etter ankomst Auschwitz den 1. desember. Sønnene fikk fangenumrene 79174 og 79175 og ble satt til tvangsarbeid. De overlevde begge til januar 1943, henholdsvis 23 og 20 år gamle. Moren Cecilie og datteren Sonja flyktet til Sverige og overlevde krigen.

Beer Komnick

15 år gammel ble Beer Komnick fra Tofte arrestert av norsk politi og sendt videre til Auschwitz med skipet Donau den 26.11.1942. I Auschwitz fikk han fangenummeret 79161 tatovert inn i underarmen. Han overlevde til januar 1943, og han og faren døde omtrent samtidig som følge av tvangsarbeid.

Isak Shotland

Isak Shotland (født 20.03.1907) bodde i Hvedings gate 3 sammen med sin kone, Eva Shotland (født 01.11.1910). De var begge norske statsborgere. Vinteren 1942-43 ble de arrestert av norsk politi, deportert til Auschwitz og drept.

Calmeyers gate 15

Moses Schapiro

Moses Schapiro bodde i skolegata 5, Mosjøen. 55 år gammel ble han arrestert av norsk politi, deportert til Polen via Oslo og tatt livet av i Auschwitz. Samme skjebne led Isak Shotland (bildet), også han fra Mosjøen.

Julius Samuel

Rabbiner Julius Samuel var religiøst overhode for den jødiske menigheten i Oslo. Rabbiner Samuel ble arrestert under Nærsnes-aksjonen i august/september 1942. I alt ble elleve menn arrestert i denne aksjonen. Alle ble deportert til Auschwitz, og ingen overlevde.

Bildet: Synagogen i Bergstien ble ikke skadet under okkupasjonen.

Foto: dmt.oslo.no

Engebret Hole

Lensmann Engebret Hole tok på forsommeren 1940 seg av 12 jødiske pressefolk fra Tyskland. De fikk kost og losji i Aukra kommune, og Hole ordnet skyss videre nordover med en fiskeskøyte som fraktet våpen og folk for marinen. Om bord var også Sigrid Undset. Skøyta kom trygt frem til Tromsø, og pressefolkene fikk være med da representanter for norske myndigheter dro over til England den 10. juni 1940.

Kilde: A Lyngvi (2005)

Aukra kommune er et øysamfunn utenfor Molde der man blant annet kan besøke Gossen krigsminnesamling (se bildet).

Martin Solvang

Martin Solvang (bildet) kjørte i løpet av krigen mange flyktninger fra Oslo til svenskegrensa, deriblant barna fra barnehjemmet for jødiske barn. Solvang ble arrestert på Kongsvinger sammen med sin fetter som også var drosjesjåfør. De hadde ingen flyktninger i bilen da, men heller ikke tillatelse til å befinne seg der. Solvang satt på Åkerbergveien fengsel, Møllergaten 19 og til sist på Grini. Han ble løslatt den 4. september 1944.

Foto: Privat eie

Sigrid Helliesen Lund

Sigrid Helliesen Lund var en del av Sivorg og "kvinnegjengen", og hun satt i styret for Nansenhjelpen som holdt til her i Wergelandsveien 7 ved slottet. Helliesen Lund hadde selv hentet tsjekkiske flyktninger til Norge, deriblant noen av barna som bodde på barnehjemmet for jødiske barn. Hun var aktiv i organiseringen av barnehjemmets flukt til Sverige, men hadde ikke direktekontakt med barna under flukten. Hun reddet også flere medlemmer av familien Samuel.

Bildet viser tsjekkiske flyktningebarn som kom til Norge med Nansenhjelpen i 1939.

Foto: arbark.no

Ola Rauken

Ola Rauken tok imot flyktningefølget fra det jødiske barnehjemmet og fulgte barna halvveis til grensa, etter at de først hadde overnattet på Durpetorpet. Halvveis fra det svenske bestemmelsesstedet overtok en annen grenselos, Ola Breisjøberget.

Bildet: Grensepolitiet, her representert ved en tilfeldig betjent, hadde det primære ansvaret for å avsløre grenselosene.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Gerda Tanberg

I en periode innlosjerte Gerda Tanberg 14 barn fra det jødiske barnehjemmet i en toroms leilighet. Barna måtte være stille og krabbe når de skulle bevege seg rundt. Sigrid Helliesen Lund i Nansenhjelpen hjalp Gerda Tanberg med rasjoneringskort, som hun fikk fra venner og kjente. Det jødiske barnehjemmet ble varslet anonymt over telefon gjennom følgende melding: Det er de små pakkene vi skal hente denne gangen. Helliesen Lund, som mottok meldingen, skjønte straks hva meldingen gjaldt.

Foto: Ukjent

Otto Jervell

17. november 1942 dro statspolitimann Gustav Ruud til Lovisenberg sykehus for å arrestere blikkenslager Elias Lasnik. I sin rapport skrev Ruud: Jeg har i dag forsøkt å anholde jøde Elias Lasnik som ligger syk på Lovisenberg Sykehus, men overlege Jervell vil ikke skrive ham ut av sykehuset. Noen dager senere kom statspolitiet igjen for å arrestere Elias Lasnik. Igjen protesterte overlege Jervell, men denne gangen ble han dratt ut av sykehuset med makt.

Elias Lasnik og Ruben Pinkowitz ble arrestert på sykehuset. Begge ble gasset rett etter ankomst i Auschwitz.

Flere jøder greide å flykte fra Lovisenberg, og enkelte ansatte ble innkalt til avhør hos Statspolitiet. Vi kjenner imidlertid ikke til arrestasjoner av personale.

Kilde: E Søbye (2005)

Foto: uib.no

Søren Inge Arntzen

Tidlig i 1942 utstedte NS-regjeringen ordre til alle politidistrikter i Norge om at legitimasjonskort tilhørende jøder skulle stemples med en rød J (se bildet). Våren 1942 stemplet lensmann Søren Inge Arntzen legitimasjonskortet til Otto Schütz fra Tsjekkia. I følge Schütz lovet Arntzen å varsle jødene i bygda dersom noe skulle skje, hvilket han da også gjorde via Tove Filseth i Nansenhjelpen.

Lensmann Arntzen var økonomi- og propagandaleder for Østre Gausdal NS-lag. Han ble etter krigen dømt til to års tvangsarbeid og ilagt en bot på 5000 kr.

Kilde: T Pryser (2006)

Foto: HL-senteret

Oskar Røiseth

Oskar Røiseth hjelper, sammen med familien Asphaug, jødiske flyktninger i Trondheim med skjulested og flukt. En natt høsten 1942 stjeler han en kranbil fra et firma i byen og kjører familien Bodd til Haltdalen. Underveis blir flukten stanset av en tysk patrulje, men Røiseth greier å forhindre kontroll av bilen.

Kilde: jodiskemuseum.no (2007)

Bildet viser sekken som grenselos Hans Christen Mamen bar fireårige Ivar Bermann over svenskegrensa i.

Foto: HL-senteret

Johan og Jon Moan

14 år gamle Arne Bodd er på flukt samtidig som det drives jakt på mannlige jøder i Trondheim. Under en båtoverfart blir han oppdaget av en tysk soldat som bevisst overser ham. Sammen med sin søster, mor og bestemor holdes han skjult av familien Moan i over to måneder. Brødrene Johan og Jon Moan, begge aktive i Hjemmefronten, huser på det meste 12 jødiske flyktninger.

Kilde: jodiskemuseum.no (2007)

Bildet av Judith, Arne, Sonja og Leon Bodd er fra 17. mai 1935. Alle overlevde krigen i Sverige.

Foto: Wergelands barn (2001), Norsk Folkemuseum

Elias Lasniks verksted

Fagerborg skole

Barnehjemmet for jødiske barn

Trondheim Sentralstasjon

72 jøder ble sendt fra Trondheim med tog for å nå transporten med skipet Donau 26. november 1942. Toget kom først fram natt til den 27., og fangene ble brakt til Bredtveit fengsel. Kanskje kom transporten fra Trondheim for sent til Donau kl. 1455 fordi jernbanefunksjonærer bevisst sinket toget.

Kilde: B Bruland (1995)

Bildet viser tre tilfeldige ansatte i Statspolitiet, avdeling Trondheim. Statspolitiet ledet arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Emanuel Fischer

I Ole Jullumsgate i Kristiansund bodde 19-årige Emanuel Fischer (bildet) sammen med sine foreldre. I Bådalen bodde fem år gamle Julius Borøchstein sammen med mor, far og tre søsken. Begge disse familiene ble arrestert av norsk politi og drept av nazistene.

David Fischer

15 jøder ble transportert fra Narvik til Oslo og ankom Bredtveit 2. desember 1942, deriblant bedriftslederen David Fischer. Tilbake i Narvik var et eldre jødisk ektepar. Statspolitiet lokalt søkte benådning for ekteparet, men dette ble avvist av Statspolitiet i Oslo. David Fischer ble drept i Auschwitz.

Kilde: B Bruland (1995)

Bildet viser bombingen av Narvik i april 1940.

Foto: Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Falstad fangeleir

Etter at det ble innført unntakstilstand i Trondheim 6. oktober 1942, begynte straks arrestasjonen av alle mannlige jøder i byen. Disse ble internert på Falstad fangeleir, drevet av tyske SS. Falstad fungerte også som leir for politiske fanger fra flere land. Minst åtte jøder ble drept i leiren som var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid.

Foto: Falstadsenteret

Tønsberg Ekvipering

Bredtveit fengsel

Bredtveit fengsel fungerte som oppsamlingsleir for jøder arrestert andre steder i landet. For eksempel kom transporten fra Midt-Norge for sent til DS Donaus avgang, og 158 menn, kvinner og barn ble satt i arrest her, Andre ble holdt fanget her krigen ut. Det var enten jøder gift med ikke-jøder, eller gamle og skrøpelige. I motsetning til på Berg fangeleir, var det også kvinner og barn på Bredtveit.

Foto: gunneboprotection.no

Statspolitiets hovedkvarter

Gardekasernen i Kirkeveien var hovedkvarteret til Statspolitiet og base for arrestasjonene av norske jøder i Oslo. Her møtte innkalte politifolk, hirdmenn, drosjesjåfører og medlemmer av germanske SS-Norge opp, og hit ble jøder sendt for videre transport.

Bildet: Halv fem om morgenen den 26. november 1942 møtte hundre drosjer opp ved Frognerparken. De skulle delta i arrestasjonen av jødiske kvinner, barn og gamle. I 1998 rekonstruerte kunstneren Victor Lind denne hendelsen. Køen av drosjer ble 700 meter lang.

Foto: Victor Lind: I'll bring you home - Contemporary memory 1998

Gerd Philipson

Den 26. november 1942 kom en betjent i Statspolitiet og en hirdmann til Markveien 61 for å hente Gerd Philipson (bildet) og hennes bror, mor og tante. Etter kort tid forlot politimannen leiligheten, mens hirdmannen passet på. Politimannen kom tilbake rundt 14.30 og kommanderte de fire ut i en ventende drosje. Drosjen kjørte ned til Akershuskaia der skipet Donau lå, men langgangen var allerede trukket inn. Skipet la fra kai 14.55, og de fire ble dermed reddet. Vi vet ikke om politimannen med vilje sørget for at de kom for sent, men Gerds mor vitnet for ham i rettsoppgjøret etter krigen.

Foto: Privat eie

Nærsnes

Nærsnes i Røyken kommune var et populært feriested blant norske jøder. Legen Paul Bernstein ble arrestert her den 13. august 1942 under et ferieopphold. Noen dager etter ble hans far, urmaker Herman Bernstein, også arrestert. Ni andre jødiske menn fikk samtidig daglig meldeplikt på Viktoria terrasse i Oslo, deriblant rabbiner Julius Samuel. I tillegg til de allerede nevnte var dette: Selig Blomberg, Nathan Fein, Alexander Goldberg, David Goldberg, Berhard Jacob Levinson, Gabriel Plesansky, John Scelowsky og Josef Weinberg. Flere av dem vurderte fluktmuligheter, men var samtidig redde for hevnaksjoner mot andre jøder. Rabbiner Samuel følte også et særlig ansvar for menigheten sin, og var engstelig for hva som ville skje dersom han flyktet til Sverige. Den 2. september 1942 ble de ni siste fra "Nærsnesaksjonen" arrestert, og alle elleve ble sendt til Auschwitz med skipet Monte Rosa den 19. november 1942. Ingen overlevde.

Foto: ramton.no

Nelson Trykk

Den 21. februar 1942 leverte Nelson Trykk 12 000 eksemplarer av Spørreskjema for jøder i Norge. Politimestere landet rundt fikk i oppdrag å sørge for at alle jøder over 15 år fylte ut skjemaet i tre eksemplarer. Denne kartleggingen av jødene i Norge utgjorde grunnlaget for Statspolitiets arrestasjonslister.

Kilde: E Søbye (2005)

Arthur Nelson var en sentral skikkelse innenfor boktrykkermiljøet i Norge under første halvdel av 1900-tallet. Han utga fagtidsskriftet Norsk Trykk og startet Nelson Trykk i 1923. Nelson solgte trykkeriet i 1944. Nelson skal ha vært negativt innstilt overfor den tyske NSDAP-staten, men også fornøyd med den posisjonen han fikk under NS-styret i løpet av krigen.

Kilde: T Eng (2007)

Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik og Gravøranstalt

På bestilling fra Politidepartementet produserte Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt, 700 stempler som ble distribuert til landets lensmannskontorer. Stemplene ble brukt til å merke jøders identitetskort med en rød J.

Berg interneringsleir

Her på Berg samlet det norske Statspolitiet flertallet av de mannlige jødene som ble arrestert og transportert til Osloområdet fra andre kanter av landet. Jødiske menn arrestert i Oslo 26. oktober 1942 ble også internert her, i påvente av deportasjon videre med skipet Donau. Pr. 22. mars 1943 satt det 57 jøder på Berg som ikke hadde blitt sendt til Auschwitz. Disse var gift med ikke-jødiske kvinner. Berg ble benyttet som fangeleir krigen igjennom.

Foto: Privat eie

Koritzinsky Urmakerforretning

Wollert Wilhelm Valle senior

Wollert Wilhelm Valle senior var ansvarlig for å ta eiendommer og penger fra jødene i Hedmark og Oppland. Han bestyrte boene etter blant andre Gerson Karpol, Selik Markus, David Bersohn og Samson Jaffe. Valle senior var overbevist nazist og en fanatisk rasist. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid i 1949, blant annet for aksjonen mot jødene. Valle senior ble benådet og løslatt ved kongelig resolusjon i 1951.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet viser Egil Reichborn-Kjennerud, jurist og en del av den innerste kretsen i NS. Reichborn-Kjennerud ledet operasjonen med å ta eiendommer og penger av de norske jødene. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid etter krigen.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Sverre Løvstad

Sverre Løvstad var overbevist NS-medlem og i en periode personalleder i Kongsvinger NS-lag. Han var ansvarlig for jødeaksjonen i Kongsvinger-distriktet. I landsvikoppgjøret ble Løvstad tiltalt for flere alvorlige tilfeller av samarbeid med fienden. Arrestasjon av jøder var imidlertid ikke nevnt i tiltalen. Løvstad tok sitt liv 17. april 1947.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet viser norske frivillige i Waffen-SS som her er på treningsleir syd i Tyskland.

Foto: Aftenposten

Paul Grøndahl

Paul Grøndahl var ansvarlig for aksjonen mot familien Bersohn på Jevnaker. Arrestasjonen og transporten til Oslo ble foretatt sammen med lensmannsbetjent Asbjørn Bruun. Grøndahl sa etter krigen at han ikke kunne nektet, fordi han da ville fått sparken. David, Isak og Markus Bersohn ble drept i Auschwitz vinteren 1943. Grøndahl ble aldri stilt for retten.

Kilde: T Pryser (2006)

Over: Annonse fra Aftenposten

Johan Christian Lorange

Arrestasjonen av jøder i Gjøvik-distriktet skjedde etter ordre fra politimester Johan Christian Lorange. Lorange, kjent som en ivrig nasjonalsosialist, ble etter krigen dømt til tre og et halvt års tvangsarbeid. Aksjonen mot de norske jødene var ikke noe tiltalepunkt.

kilde: T Pryser (2006)

Over: Vervekampanje i Aftenposten.

Peder Myrhaugen

Lensmann Peder Myrhaugen i Kvam kommune arresterte Carl Ludvig Elias. Myrhaugen ble etter krigen dømt til fire år og fem måneders fengsel for samarbeid med tyskerne. Om arrestasjonen av Elias sier retten følgende: Retten finner det ikke rettferdig å straffe tiltalte for denne handling. Carl Ludvig Elias ble drept i Auschwitz.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet er hentet fra Aftenposten og viser norske sykepleiere som deltok på tysk side ved østfronten.

Sverre Dürbeck

Politifullmektig Sverre Dürbeck hadde en lederrolle under arrestasjonen av mannlige, norske jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Han deltok også i planleggingsarbeidet kvelden i forveien. Her vises utdrag fra et originaldokument som klargjør hvilke ansvarsområder Dürbeck hadde under aksjonen mot de norske jødene.

Kilde: E Søbye (2005)

O. P. Homb

Førstebetjent i Statspolitiet Ole P. Homb deltok i planleggingen av aksjonen mot mannlige jøder i hovedstaden den 26. oktober 1942. Han hadde en ledende rolle under utarbeidelsen av listene som var grunnlag for selve arrestasjonene. Ole Homb var under hele okkupasjonen medlem av NS. Han ble etter krigen dømt til  to og et halvt års tvangsarbeid, blant annet for deltakelse i aksjonen mot jødene.

Over: Utklipp fra dokument som viser at skipet D/S Gotenland ankom havnebyen Stettin i Polen 27. februar 1943 med 158 norske jøder om bord.

Ullmann

Ida og Isak Ullmann bodde i Christian Erichsens gate 2 med sine fire barn; Paul (bildet), Rosa, Rubin Philip og Sonja Rebekka. Student Rubin Philip ble anholdt 21. november 1941, og senere sendt til Grini sammen med sin far og sin yngre bror. Alle tre kom til Sachsenhausen 27. mai 1942, et halvt år før selve jødeutryddelsen startet i Norge. Rubin Philip døde der den 30. september 1942, mens Isak og Paul ble sendt videre til Lublin 24. oktober, etter først å ha stått på oppstillingsplassen i Sachsenhausen hele natten igjennom. Far og sønn ble etter kort tid drept i Lublin, men det er ikke kjent når og hvordan det skjedde. Moren og de to døtrene kom seg i sikkerhet og overlevde.

Kilde: O Mendelsohn (1986)

Ida Seline Bild

Ida Seline Bild fra Ås var norsk statsborger. Ifølge Statspolitiets arrestasjonslister fra 1942 bodde hun på Skogheim. Tjue år gammel ble hun arrestert av norsk politi og deportert til Auschwitz. Hun ble gasset i hjel straks etter ankomst.

Odd Biltvedt

Politikonstabel Odd Biltvedt fungerte som patruljefører under aksjonen mot mannlige jøder i Oslo den 26. oktober 1942. Han undertegnet også arrestordren på Håkon Laksov. Biltvedt var i følge ham selv samtidig involvert i motstandskampen, og flyktet til Sverige i 1943 da han sto i fare for å bli avslørt.

Foto: riksarkivet.no

Per Frivik

Politikonstabel Per Frivik deltok som patruljeleder under aksjonen mot mannlige jøder i Oslo den 26. oktober 1942.

Foto: HL-senteret

Ruth Maier

Ruth Maier kom fra Østerrike til Norge som flyktning, og bodde i en periode her i Storgata 7. Hun ble en nær venn av forfatteren Gunvor Hofmo. 01. desember 1942 ble hun gasset i hjel i Auschwitz, 22 år gammel.

Jan Erik Vold og Gyldendal forlag utga Ruth Maiers dagbøker i 2007.

Ragnar Thommassen

Høsten 1942 var Ragnar Thommassen nylig konstituert politimester på Lillehammer idet hans forgjenger Arne Christian Kjelland var blitt arrestert og sendt til Grini. I et brev til Lensmann Harald Hammer, datert 26.10.1942, gir Thommassen ordre om å arrestere jødene i Sør-Fron. Etter krigen fikk Thommassen fortsette i politiet fordi han ikke hadde vært medlem av NS.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet: Jødekarikatur tegnet av Theodor Kittelsen.

Harald Hammer

Harald Hammer var lensmann i Sør-Fron kommune under krigen. Han ledet arrestasjonen av søsknene Samuel, Esther og Klara Karpol, og brødrene Herman Mesner og Martin Meszansky høsten 1942. Alle fem ble drept i Auschwitz. Hammer returnerte sammen med helsesøster Borghild til Karpols gård januar 1943 for å hente Gerson og Jette Karpol. De ble satt i fangenskap i Oslo, men var for syke og gamle til å bli sendt til Auschwitz. Begge døde i 1947.

Harald Hammer ble etter krigen ilagt en bot på 2000 kr, fradømt sin stilling, og han mistet statsborgerlige rettigheter i ti år. Retten la ved straffeutmålingen særlig vekt på Hammers NS-medlemskap.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet er fra et NS-folkemøte i 1935.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Vidkun Quisling

Vidkun Quisling var øverste leder i NS-regjeringen, såkalt ministerpresident. Han var ansvarlig, men spilte ingen sentral rolle under planleggingen av aksjonen mot jødene i Norge. Etter krigen ble Quisling dømt til døden for landsforræderi og uaktsomt drap på norske jøder. På bildet avsier høyesterettsdommer Erik Solem dommen mot Quisling.

Foto: Scanpix, NTB

Håkon Høst

Ragnvald Kranz

Ragnvald Kranz, politifullmektig og overbevist medlem av NS, hadde en lederrolle under arrestasjonen av mannlige, norske jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Han organiserte også transporten av de mannlige jødene fra Berg fangeleir til Akershuskaia den 26. november 1942.

Kilde: E Søbye (2005)

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Gunnar Lindvig

Her, i sjette etasje i Bygdøy allé 70, bodde politifullmektig Gunnar Lindvig. Han var en del av ledergruppa under arrestasjonen av jødiske menn i Oslo og Aker politidistrikt den 26. oktober 1942. Hjemmefronten likviderte Lindvig den 24. mai 1944.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Gulbrand Vold-Hansen

Gulbrand Vold-Hansen, sjåfør og medlem av Germanske SS-Norge, deltok i arrestasjonen av mannlige jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Germanske SS Norge var en del av Waffen SS og talte på det meste ca 1000 aktive og 4000 passive medlemmer. Dessuten vervet om lag 6000 nordmenn seg til krigsinnsats på østfronten.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Hans Eng

Hans Eng var lege i Statspolitiet og utarbeidet et skjema for jøder som lå på sykehus etter den 26. oktober 1942. Han gikk imot overlege Otto Jervell ved Lovisenberg sykehus og skrev kan hentes på skjemaet til Elias Lasnik. Ifølge Otto Jervell var Elias Lasnik for syk til at han kunne flyttes.

Kilde: E Søbye (2005)

Sigfried Nylander

Sigfried Nylander ved Nasjonal Samlings Statistiske Kontor ledet utarbeidelsen av Spørreskjema for jøder i Norge. Nylander hevdet i ettertid at det statistiske arbeid ble utført rent faglig og jeg tok ingen del i det politiske arbeid, var ikke med i noen komité eller utvalg, beregninger og statistikk ble kun utført etter innsendte eller innhentede oppgaver. Under krigen hadde riksledelsen i NS sitt hovedkontor her i Rådhusgata 17.

Kilde: E Søbye (2005)

Oliver Møystad

Oliver Møystad var leder for Sikkerhetspolitiet og Hirden. Han tegnet røde J’er i en bordkalender torsdag 27. november 1941 for å bestemme størrelsen på stemplene som skulle brukes til å stemple identitetskortene til norske jøder, og han skrev følgebrevet til Spørreskjema for jøder i Norge. Møystad ble etter okkupasjonen dømt til 10 års tvangsarbeid og til å betale en erstatning på kr 150 000. Han ble imidlertid løslatt i 1950.

Kilder: norgeslexi.com (2007), E Søbye (2005)

På bildet har Hirden fått besøk av Himmler.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Bjørn Lageraaen

Foto: Scanpix

Aage Sørsdal

Politikonstabel Aage Sørsdal deltok i arrestasjonen av mannlige jøder i Norge den 26. oktober 1942.

Til høyre: annonse fra Aftenposten.

Liv og Bjørn Bodd

Tvillingene Liv (bildet) og Bjørn Bodd var født 06.01.1926. Ifølge Statspolitiets lister fra 1942 bodde de i Haneborglia. 16 år gamle ble de deportert til Auschwitz og drept.

Johan Fredrik Myklebust

Politioverkonstabel og hjemmefrontsmann Johan Fredrik Myklebust var utkommandert til arrestasjon av mannlige jøder 26. oktober 1942. Han møtte imidlertid ikke opp. Han skal heller ikke ha deltatt under øvrige arrestasjoner av jøder. I tillegg til Myklebust var det minst to andre politifolk som heller ikke kom på jobb den 26. oktober, uten at det fikk noen konsekvenser. Myklebust vitnet etter krigen i saken mot politiinspektør Knut Rød, men vi kjenner ikke til hva han sa. Rød ledet blant annet arrestasjonen av jødene i Oslo.

Foto: godoy.no

Aron og Tora Mendelsohn

Aron og Tora Mendelsohn på ferietur i Egypt på trettitallet. Aron Mendelsohn drev en fabrikk i Trondheim sammen med tre av sine fem sønner.

Ekteparet Mendelsohn og eldstesønnen Henrik ble arrestert i 1942. Transporten fra Trondheim kom for sent til D/S Donaus avgang fra kaia i Oslo 26. november. Etter nærmere tre måneder i fengsel på Bredtveit ble de deportert med D/S Gotenland 25. februar 1943. Aron og Tora ble sendt rett i gasskammeret etter ankomsten til Auschwitz, mens Henrik døde som følge av påkjenningene under tvangsarbeid våren 1944.

Foto: Privat eie

Jessy Scharff

Jessy Scharff (født 21. nov. 1921) bodde i Blyberggata 2 sammen med sin familie. De var alle norske statsborgere. 21 år gammel ble Jessy arrestert av norsk politi og sendt til gasskamrene i Auschwitz.

Jaffe

Samson og Ruth Jaffe på Gjøvik drev forretning - såkalt londonbazar - med kjøkkenutstyr, kortevarer og leketøy (kan sammenlignes f. eks. med Nille). De hadde tre barn, Mendel, Robert og Arnold. Alle fem ble arrestert i sine senger klokka sju om morgenen og deportert til Auschwitz hvor de ble drept.

Kilde: T Pryser (2006)

Her er logoen til en annen londonbazar, brødrene Rubinsteins londonbazar i Oslo.

Karpol

Familien Karpol flyktet fra Litauen til Norge på slutten av 1890-tallet, og var en av svært få norske, jødiske familier som livnærte seg som bønder. I Øst-Europa kunne ikke jøder eie land, og blant noen var drømmen å få dyrke sin egen mark. Familien drev sitt eget gårdsbruk i Harpefoss fra 1918. Samuel, Esther og Klara Karpol ble drept i Auschwitz, mens Gerson og Jette Karpol ble satt i fangenskap i Oslo. Begge døde i 1947.

Kilde: T Pryser (2006)

Foto: Wergelands barn (2001), Norsk Folkemuseum

Leif Strenge Næss

Politikonstabel og motstandsmann Leif Strenge Næss deltok som patruljeleder under arrestasjonen av mannlige, norske jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Han tok også del i økonomisk likvidasjon av de norske jødene.

Strenge Næss fra Kongsbergtraktene var innkalt som forsvarets vitne i begge landssviksakene mot Knut Rød.

Bildet: Tyske soldater marsjerer i Storgata i Kongsberg.

Foto: kongsberg.vgs.no

Likvidasjonsstyret

"Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer" ledet arbeidet med å frata jødene deres eiendeler, boliger, penger og andre verdier.

Likvidasjonsstyrets sjef var Egil Reichborn Kjennerud (se underskrift).

Stian Bech

Politikonstabel Stian Bech deltok i arrestasjonen av jøder som lå på sykehus. Bech søkte den 13. november 1942 advokat Håkon Høst om å få overta Berit Bernsteins leilighet her i Fagerborggaten 27, 2. etg. Bech mente leiligheten passet for han og familien. I søknaden nevner han flere argumenter for hvorfor akkurat han bør få overta leiligheten til Bernstein. Blant annet har han tjenestegjort i Waffen SS ved østfronten i 14 måneder. Dessuten vil han leie ut et rom til frontkamerat Harald von Tangen, som skal begynne i Statspolitiets tjeneste. Advokat Høst skrev "anbefales" på søknaden.

Knut Rød

Politiinspektør Knut Rød ledet arrestasjonen av norske jøder i Oslo og Aker politidistrikt 26. oktober og 26. november 1942. Dessuten hadde han ansvaret for at 532 norske jøder ble overlevert til tyskerne og kommandert om bord i skipet Donau, ettermiddagen den 26. november 1942. Han var med andre ord en av lederne bak deportasjonen av 532 norske jøder, som nesten alle ble drept i Auschwitz.

I den andre og endelige rettssaken mot Rød i 1948, ble han frikjent. Retten begrunnet frifinnelsen med at Rød hele tiden hadde fulgt sin plan om å skade fienden og gagne sine landsmenn. Hvordan retten definerte begrepet landsmenn er noe uklart. Det er for øvrig kjent at Rød holdt en beskyttende hånd over den indre gruppen av motstandsfolk i Statspolitiet, sannsynligvis uten selv å ha deltatt i særlig grad.

I den første saken mot Rød i 1946, omfattet tiltalen både § 86 (bistand til fienden) og § 223 (frihetsberøvelse). I 1948, da saken på nytt ble ført for retten, droppet imidlertid påtalemakten § 223. I 1950 bestemte Høyesterett at Knut Rød skulle få fortsette sitt arbeid som politiinspektør. Høyesterett kunne ikke se at Knut Rød hadde opptrådt så unasjonalt at han ikke var verdig til å fortsette i stillingen.

Foto: Scanpix

Håkon Laksov

Etter at Håkon Laksov var blitt arrestert 26. oktober 1942, gikk Amalie Laksov og ringte på hos sin nabo her i Dunkers gate 4, politiinspektør Knut Rød. I følge Amalie selv, sa hun: Jeg har hørt at de skal ta leiligheten ifra oss, og jeg har et sykt barn og min mann er arrestert. Knut Rød skal ha forsikret henne om at leiligheten ikke kom til å bli tatt. Noe annet ville ikke Rød snakke om.

Amalie Laksov ble advart av en ukjent person og kom seg i dekning hos familien Torbjørg og Bjørn Haugen i Majorstuveien. Senere flyktet hun og sønnen Dan over Finnskogen til Sverige. Håkon ble drept i Auschwitz sammen med sin kones fire brødre.

Foto: HL-senteret

Malke Rachel Mahler

Malke Rachel Mahler var opprinnelig fra Polen, men kom til Norge i 1916. Den 25. november 1942 ble hun arrestert av norsk politi og sendt til Bredtveit fengsel i Oslo. Derfra ble hun sammen med sin 15-årige datter Mina deportert til Auschwitz med skipet Gotenland og gasset i hjel 3. mars 1943.

Karl Alfred Marthinsen

Da statspolitiet ble dannet med basis i det gamle overvåknings- og utrykningspolitiet i 1941, fikk Karl Alfred Marthinsen stillingen som øverste leder. Marthinsen hadde således kommandoen under gjennomføringen av aksjonen mot jødene i Norge. Den omfattende rapporten han skrev i kjølvannet av aksjonen, vitner om et godt utført oppdrag.

Marthinsen var kjent som en torturist og stod høyt på hjemmefrontens likvidasjonsliste. Han ble likvidert i Blindernveien 2. februar 1945. Drapet førte til omfattende represalier fra tyskerne og NS, og 29 personer ble dømt til døden og henrettet på grunn av dette.

Kilde: norgeslexi.com (2007)

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Jette og Selig Markus

Jette og Selig Markus bodde i Elverum, der de drev en butikk. Her skreller Jette poteter utenfor huset deres i Strandbygdveien.

Ekteparet ble drept i Auschwitz sammen med fire av sine seks barn, kun få måneder etter at dette bildet ble tatt. Ragnar, den yngste, var da fem år.

Foto: Privat eie

Idar Paltiel

Idar Paltiel fra Trondheim ble arrestert 26. oktober 1942 mens han var på besøk hos sin forlovede Marie (Maia) Sachnowitz på Gjein gård i Stokke. Han ble drept 1. februar 1943.

Foto: Privat eie

Utstikker 1

Her på Utstikker 1 ble 532 norske jøder overlevert fra norsk politi til tyske SS-soldater om bord i transportskipet D/S Donau den 26. november 1942. Skipet seilte med kurs for Stettin i Polen (se utdrag fra dokument). Der ble jødene jaget inn i kuvogner og fraktet videre til Auschwitz Birkenau. Transporten kom fram 1. desember 1942. Den 25. februar 1943 ble ytterligere 158 jøder deportert herfra med skipet D/S Gotenland. Kun 28 av disse overlevde ankomstdagen i Auschwitz den 3. mars 1943.

Skipet Monte Rosa seilte herfra to ganger høsten 1942 med mannlige jøder i lasterommet, henholdsvis den 19. og den 26. november 1942.

Jørgen Wiermyhr

Kriminalsjef Jørgen Wiermyhr tegnet røde Jer i en bordkalender torsdag 27. november 1941 for å bestemme størrelsen på stemplene som skulle brukes til stempling av norske jøders identitetskort. Han formulerte følgebrev til Spørreskjema for jøder i Norge, og kvelden den 25. oktober 1942 var han med på å planlegge arrestasjonen av mannlige, norske jøder.

Kilde: E Søbye (2005)

Mathias Løvstuhagen

Politikonstabel Mathias Løvstuhagen deltok i økonomisk likvidasjon og arrestasjon av norske jøder. Han har senere uttalt at han ga en jødisk mann muligheten til å unnslippe. Løvstuhagen var blant de mest sentrale motstandsmennene innenfor politiet. Han vitnet etter krigen til fordel for politiinspektør Knut Rød, en av de ansvarshavende under aksjonen mot jødene.

Bildet viser "Gutta på skauen", soldater i den norske motstandshæren Milorg.

Foto: Scanpix, Oscar Hasselknippe

Statspolitiets Oslo- og Akeravdeling

Statspolitiets Oslo- og Akeravdeling her i Henrik Ibsens gate 7 jobbet gjennom flere måneder med etterforskningsarbeid relatert til deportasjonen av jødene i Oslo. Politiarbeidet dreide seg blant annet om kartlegging av jøders eiendeler, og om jøder som hadde stukket av fra meldeplikt eller fra sykehusopphold.

Marie Sachnowitz

Marie (Maia) Sachnowitz, var tidligere kåret til "Larvikprinsesse". Hun og hennes søsken var aktive utøvere i Larvik Turn. 1. desember 1942 ble Maia Sachnowitz gasset i hjel i Auschwitz, etter å ha blitt deportert med skipet Donau den 26. november.

Foto: Privat eie

Anna Bild

Anna Bild fra ås var agronomstudent ved Landbrukshøyskolen. Krigen satte imidlertid en stopper for yrkesutdannelsen hennes. Da hun kom tilbake fra Sverige etter krigen, måtte hun gi opp sin akademiske ambisjon på grunn av manglende finansiering. Alternativet ble en jobb som ekspeditrise.

Her er Anna Bild på sørlandsferie med sin forlovede Otto Olausen.

Foto: Privat eie

Ada Kahn

Da Ada Kahn fra Bærum var tre år, ble hun gasset i hjel i Auschwitz sammen med sin mor, en kusine og to tanter. Her er Ada avbildet sammen med sin fetter Jo Benkow sommeren 1941. Ada bodde i Rørvik i Nord-Trøndelag før hun flyttet til Bærum.

Foto: Privat eie

Leo Eitinger

Leo Eitinger kom til Norge som flyktning fra Tsjekkoslovakia i 1939. Han ble sendt med skipet Gotenland til Auschwitz. Som lege bisto han under transporten og i leiren. Han overlevde og kom tilbake til Norge etter krigen.

Foto: Privat eie

Harry og Sammy Caplan

Sammy og Harry Caplan fra Narvik overlevde fordi deres mor var dansk statsborger. De to brødrene mistet sin far, Jacob Caplan, i Auschwitz. Jacob Caplan ble arrestert i forbindelse med invasjonen av Sovjetunionen sammen med andre jødiske menn i Nord-Norge.

Moren og de to guttene ble først arrestert 26. november 1942 og satt i fangenskap på Bredtveit i Oslo. Senere ble de sendt videre til København. Da de danske jødene måtte flykte høsten 1943, reddet de tre seg over til Gøteborg der de bodde til krigens slutt.

Ifølge Statspolitiets lister bodde familien Caplan på Leikness gård.

Foto: Privat eie

Einar og Agnes Follestad

Einar og Agnes Vava (til høyre i bildet) Follestad var naboer til ekteparet Herman og Fanny Raskow i Stensgaten 44. Allerede før arrestordren på jødiske menn kom den 26. oktober 1942, hadde Agnes Vava kontaktet sine foreldre, Carl og Agnes (til venstre i bildet) Wilhelmsen, i Priorveien på Smestad, fordi hun ante at de var aktive i hjelpearbeidet. Kom med dem, var svaret fra foreldrene.

Einar og Agnes Vava Follestad hadde lagt situasjonen til rette slik at da arrestordren kom, igangsatte de en flukt som endte med at ekteparet Raskow ble reddet over til Sverige. Einar og Agnes Vava Follestad hadde ikke noen klar redningsplan da de handlet, like lite som de hadde resonnert rundt hva som var rett og galt. Vi bare gjorde det, sa Vava i ettertid.

Deres handlinger var første ledd i det som ble en vellykket redningsaksjon. Andre hjelpere under den samme flukten var: Nanti og Harald Bryn, Finn og Valdis Nielsen, Ola Raknes og Aslaug Vaa, en overlege på Psykiatrisk klinikk, Carl Trosholmen (dekknavn Tordenskjold), foruten søsteren Alfhild Bonnevie (midt i bildet) og foreldrene Carl og Agnes Wilhelmsen.

Foto: Privat eie

Rubin Pinkowitz

Rubin Pinkowitz kom til Norge fra Grodno. Da storaksjonene mot jødiske menn startet, dro han i dekning på Hadeland sammen med sin sønn og svigersønn. Etter en kort tid på Hadeland, kom han tilbake til Oslo og ble lagt inn på Lovisenberg sykehus. Mange søkte tilflukt på sykehusene, men selv der var ikke situasjonen trygg. Tyskerne ringte hver dag for å sjekke navnene og fulgte med hvis noen forsvant.

Den 25. november 1942 ble Rubin Pinkowitz arrestert på sykehuset og sendt til Auschwitz der han ble drept gjennom tvangsarbeid i januar 1943. Han ble 53 år gammel.

Foto: Privat eie

Moritz Gorwitz

NS-lederne hadde i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten planlagt å sende alle norske jøder til Auschwitz. Det kom imidlertid ordre fra Tyskland om å ikke deportere jøder gift med ikke-jøder. På den måten overlevde Moritz Gorwitz (bakerst i bildet). Moritz var gift med kvinnen han her sitter sammen med.

Hans bror Leopold Gorwitz (fremst i bildet) ble drept i Auschwitz sammen med deres foreldre og seks søsken. Bildet er fra en skogstur i 1937.

Foto: Privat eie

Familien Sachnowitz

Steinfeld

Golde Scheer

Ephrahim Wolff Koritzinsky

Nora Lustig

Nora Lustig kom til Norge som flyktning fra Brno i Tsjekkoslovakia i 1939. Hun hadde samarbeidet med Nansenhjelpen om å få jødiske barn ut av Tsjekkoslovakia og til Norge. Nora bosatte seg i Oslo med tvillingsønnene Hans og Fritz. Da krigen kom til Norge, flyktet de til Lesja og deretter til Nesjestranda. De ble advart der også, men klarte ikke å rømme ennå en gang.

Dette frimerket sitter på et brev Nora sendte fra Auschwitz til sin venn Sigrid Helliesen Lund i Nansenhjelpen. Brevet gikk gjennom sensuren i Berlin 9. mars 1943 (se stempling).

Da hadde Nora vært død i seks dager. Begge hennes sønner overlevde.

Foto: HL-senteret

Ellinor Meiran

Ellinor Meiran bodde i tredje etasje i Rosenborggata 15 C sammen med sin far Jacob. Moren døde tidlig.

Da Ellinor var fem år gammel, ble hun arrestert sammen med besteforeldrene. Faren var allerede tatt under arrestasjonene den 26. oktober 1942.

Alle ble drept i Auschwitz. De var en av de 230 jødiske familiene som ble totalt utslettet.

Her er Ellinor og faren på fisketur sommeren 1941.

Foto: Privat eie

Becker – Hille Elesier, Judith og Ada Abigail

Den 20-årige studenten Ada Becker bodde i Biskop Njåls gt. 30. 26. november 1942 ble hun arrestert av norske politimenn og sendt videre til Auschwitz med skipet Gotenland den 25. februar 1943. Om morgenen den 3. mars ble hun gasset i hjel i Auschwitz.

Sonja og Leopold Goldfarb

I 1903 åpnet Leopold Goldfarb en egen klesbutikk for herrer i Strandgaten i Bergen. Bygningen gikk tapt i den store «Bergensbrannen» i 1916, men Leopold gjenopptok driften i andre lokaler. Etter at han døde i 1933, fortsatte hans kone Sonja forretningsdriften. Under krigen lyktes det henne og de to døtrene deres å flykte til Sverige, mens sønnen kom seg over til England. Sonja var den eneste av dem som vendte tilbake til Bergen. Goldfarbs forretning eksisterer fremdeles i Bergen under samme navn.

Foto: Wergelands barn (2001), Norsk Folkemuseum

Amalie Christie og Robert Riefling

Amalie Christie og hennes foreldre på Vidarshov gård (bildet) innlosjerte fra 1939 Fritz Robert Mankiewicz. Mankiewicz tok sitt eget liv i Hamar kretsfengsel 27. november 1942. Amalie og hennes mann, Robert Riefling, var også aktive med å varsle og hjelpe jøder i Oslo.

Kilde: T Pryser (2006)

Foto: domkirkeodden.org

Politidepartementet

I 1940 var Norge under okkupasjon, og tyskerne gikk inn for å omorganisere politiet etter tysk mønster. Ledelsen ble samlet, det ble opprettet et eget politidepartement her i Akersgata 44, og politiet sentralt fikk langt flere stillinger. Videre ble departementet inndelt i to hovedavdelinger: Ordenspolitiet og Sikkerhetspolitiet. Disse igjen fikk følgende underavdelinger:

* Ordenspolitiet: politimestre og ordenspolitiet, alle mindre politikamre samt pris- og rasjoneringspolitiet.

* Sikkerhetspolitiet: Kriminalpolitiet og Statspolitiet, og under dette igjen Grensepolitiet.

Foto: Privat eie