Vis i kartet:

Skoleoppgaver

Undervisningsopplegg til kartet.

Oppgaver til kartet

Mer om Holocaust og folkemord

Lær mer om aksjonen mot de norske jødene.

Flere nettsider

Her er finner du andre sider om Holocaust og folkemord.

Forklaring til kartet

Høsten 1942 ble jøder i Norge arrestert av norsk personell underlagt okkupasjonsmakten, overbrakt til tysk politi og deportert til gasskamrene i Auschwitz. Kartet viser et utvalg personer som utførte, ble utsatt for eller på andre måter var involvert i aksjonen mot de norske jødene. Utvalget av jøder er primært foretatt på bakgrunn av geografisk spredning. Den jødiske minoriteten i Norge var liten, men likevel bosatt over store deler av landet. Rundt en tredjedel av norske jøder og jødiske flyktninger i Norge ble utryddet, til sammen i underkant av 800. Vi har hovedsakelig presentert mennesker som ble drept.

HL-senteret har informasjon om hvem som sto bak arrestasjonene i tre fylker: Oslo, Hedmark og Oppland. Ved å publisere denne informasjonen, ønsker senteret å nyansere tidligere oppfatninger om norsk okkupasjonshistorie, og å bidra til debatt om vanskelige moralske dilemmaer og valg som særlig politiet sto overfor.

Vi har valgt å fokusere på utryddelsene, men for å skape et nyansert bilde, presenterer vi også noen personer som hjalp jøder på ulike måter. Utvalget er mer eller mindre tilfeldig, og antallet er lavt sammenlignet med faktisk antall. Fra ni til 15 hjelpere var involvert i en enkelt flukt.

Møhlenpris skole

I alt 20 jøder fra Bergen ble deportert til Auschwitz og tatt livet av vinteren 1942-43. 10 av dem bodde i Møhlenpris-området, deriblant den 29 år gamle butikkansatte Harry Hirsch Scheer (i Wolffsgate 5). Hvert år arrangeres det fakkeltog fra Møhlenpris skole den 26. november (se bildet), datoen for deportasjonen med D/S Donau. Det utgis også en årlig pris i Håkon Laksovs navn.

Kilder: ba.no (2007) og A Lyngvi (2005)

Foto: ba.no, Skjalg Ekeland

Sydneshaugen skole

Torsdag 26. november 1942 kom to betjenter fra Statspolitiet til Sydneshaugen skole for å hente 14 år gamle Oscar Müller, bosatt i Møhlenprisbakken 4. Rektor Stensaker fortalte senere til lærerkollegiet at de to betjentene var "gode jøssinger" som beklaget sitt arbeid. Oscar ble sammen med sin lillesøster og mor sendt til Auschwitz via Berlin. Den 3. mars 1943 ble de gasset sammen med de aller fleste fra denne transporten.

Kilde: A Lyngvi (2005)

I dag er Sydneshaugen skole en del av HF-fakultetet ved Universitetet i Bergen.

Foto: uib.no

Cissy Klein

Cissy Klein var 13 år gammel da hun ble arrestert av lokale politifolk den 25. november 1942.

Transporten fra Trondheim kom for sent til Donaus avgang, og hun satt i fangenskap på Bredtveit frem til deportasjonen med skipet Gotenland 25. februar 1943.

Om morgenen den 3. mars ble Cissy Klein gasset i hjel i Auschwitz.

Skulpturen på bildet er et minnesmerke over skoleeleven Cissy Klein. Den står på Museumsplass der Cissy bodde i nummer 3.

Foto: Trond Risto Nilssen

Rachel Feinberg

Rachel Feinberg var elev ved Fagerborg skole da hun ble arrestert av norske politimenn 26. november 1942. Hun ble transportert i drosje til Akershuskaia og brakt ombord i skipet Donau.

Fem dager senere ble hun gasset i hjel i Auschwitz. Hennes storebror, Kai Feinberg, var en av de svært få som overlevde dødsleiren Auschwitz Birkenau.

Mina Micle Levinsohn

Mina M. Levinsohn var opprinnelig fra det som i dag er Litauen, og kom til Norge i 1899. I datidens tsar-Russland ble jøder trakassert og forfulgt som etnisk minoritet, og mange flyktet fra landet. Mina Levinsohn og familien bodde her på Olav Ryes plass. 26. november 1942 ble hun kjørt i drosje ned til Akershuskaia og kommandert ombord i skipet Donau. Fem dager senere ble hun gasset i hjel i Auschwitz, 74 år gammel.

Sara Schapow

Sara Schapow arbeidet i en tobakksfabrikk frem til hun ble arrestert av norsk politi og senere gasset i hjel i Auschwitz høsten 1942.

Tobakksarbeider var et relativt vanlig yrke blant de norske jødene. Ikke minst skyldtes det at den store tobakksprodusenten Conrad Langgaard drev rekruttering i utlandet. Arbeidsinnvandring er med andre ord ikke noe nytt i norsk historie.

Sara Glickmann

Sara Glickmann bodde på Grünerløkka, nærmere bestemt i Markveien 67. Hun var født 27. februar 1920. 22 år gammel ble hun arrestert av norske politifolk og transportert til Akershuskaia nedefor Akershus festning. Der sto skipet Donau klart til å frakte henne og andre norske jøder sørover i retning Polen. 1. desember 1942 ble Sara Glickmann gasset i hjel i Auschwitz.

Victor Rubinstein

På sin 20-årsdag ble lærling Victor Rubinstein fra Økern sendt om bord i skipet Donau, med kurs for havnebyen Stettin i Polen. Fem dager senere, ved ankomst Auschwitz, fikk han fangenummeret 79202 tatovert inn i venstre underarm. Etter tre uker og to dager i Auschwitz døde Victor Rubinstein som følge av tvangsarbeid.

Arthur Watchman

Skoleelev Arthur Watchman, født 19. juni 1926, var adoptert av Florence og Philip Watchman. I og med at Arthur var over 15 år da Statspolitiet aksjonerte mot de norske jødene, ble han tatt sammen med sin far og andre jødiske menn den 26. oktober 1942. Moren ble arrestert 26. november. Alle tre ble deportert med skipet Donau, og ingen av dem overlevde den første seleksjonen i Auschwitz den 1. desember 1942.

Markus Stiris

Markus Stiris hadde tatt handelsgymnas og arbeidet som kontorist da han ble arrestert, 20 år gammel. I Auschwitz fikk han fangenummeret 79227 tatovert inn i venstre underarm, og ble satt til tvangsarbeid. De fleste av de tvangsarbeidende jødiske mennene fra Norge døde i januar 1943, etter bare en drøy måned i Auschwitz. Utryddelse gjennom tvangsarbeid var en planlagt del av nazistenes massedrap.

Manja Bodd

Manja Bodd var født 28. september 1931 i Trondheim. 11 år gammel ble hun arrestert av norske politimenn og deportert til Polen med skipet Donau den 26. november 1942. Fem dager senere ankom Manja Bodd Auschwitz, hvor hun ble gasset i hjel umiddelbart.

Josef Raskow

Josef Raskow var fiolinist og spilte på kinoer, noe som var vanlig på den tiden. I tillegg drev han en liten butikk. Han var født i Glasgow der familien bodde i noen år før de kom til Oslo. De ønsket å være sammen med resten av familien i Norge, heller enn å bli boende i Skottland.

Den 25. oktober 1942 ble Josef tilbudt å komme seg i dekning sammen med sin bror. Han ønsket å bli med, men "ville bare ordne noe først". Selv om han ble oppfordret til ikke å ta noen sjanser og å komme seg i sikkerhet, var han ikke til å overtale. Tre timer etter ble han arrestert og sendt til Berg fangeleir ved Tønsberg. Josef Raskow var med D/S Donau og ble drept i Auschwitz rett etter ankomst den 1. desember 1942. Hans kone og datter overlevde i Sverige og kom tilbake til Norge etter frigjøringen.

Ivar Pajkin

Ivar Pajkin bodde en periode på barnehjemmet for jødiske barn i Oslo, fordi foreldrene hadde dårlig råd. Under okkupasjonen av Norge fryktet foreldrene for guttens sikkerhet, og de valgte å flytte Ivar hjem igjen. En omfattende redningsaksjon brakte alle barna ved barnehjemmet over til Sverige, mens Ivar Pajkin ble tatt og senere drept i Auschwitz.

Charles Rosenberg

Visergutt Charles Rosenberg bodde i Innherredsv. 51 sammen med sin far Bernhard og sin mor Jenny. Moren var hjemmeværende husmor, mens faren arbeidet som skredder. Alle tre ble sendt til Auschwitz med skipet Gotenland og gasset i hjel den 3. mars 1943.

Rolf Elya Mogolowsky

Selger Rolf Elya Mogolowsky fra øvre Grünerløkka ble arrestert 27. oktober 1942, deportert til Polen med skipet Donau og gasset i hjel i Auschwitz Birkenau 1. desember 1942.

Herman Levinson

Herman Levinson var bygningssnekker, ett av flere yrker som jøder opp gjennom europeisk historie hadde vært utestengt fra. 25 år gammel døde han som følge av tvangsarbeid i Auschwitz. De aller fleste jøder som ble satt til tvangsarbeid, døde av det. Det skyldtes ikke bare elendige forhold i leirene, men var en bevisst del av nazistenes utryddelsespolitikk.

Käthe Dworsky

Klesdesigner Käthe Dworsky bodde i Klostergt. 74 B. Den 3. mars 1943 ble hun gasset i hjel i Auschwitz, 40 år gammel.

Ernst Sigmund Bernstein

20 år gamle Ernst Sigmund Bernstein studerte til ingeniør da han ble arrestert høsten 1942. Han døde 5. februar 1943 i Auschwitz som følge av det nazistene kalte "Vernichtung durch Arbeit" (utryddelse gjennom arbeid).

David Bergmann

David Bergmann var født 10. februar 1925 og gikk i lære da han ble tatt 26. oktober 1942. Etter en måneds fangeopphold i Norge, ble han deportert til Auschwitz der han overlevde frem til januar 1943. Nazistenes utryddelse gjennom hardt tvangsarbeid var en planlagt del av folkemordet.

Victor Fischer

Under 2. verdenskrig ble ble i underkant av 800 jøder fra Norge deportert til Auschwitz og andre konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland hvor så å si alle ble drept. Victor Fischer fra Mosby var blant de omtrent 1100 jødene i Norge som berget livet. Victor Fischer var ansatt ved Høie fabrikker da han ble arrestert høsten 1942. Han satt i fangenskap i Norge frem til krigens slutt. Om han unngikk deportasjon på grunn av sitt ekteskap med en ikke-jødisk kvinne eller fordi nazistene definerte ham som "halvjøde", er usikkert.

Kilde: Stiftelsen Arkivet

Ruth Sakolsky

Ruth Sakolsky bodde sammen med sin familie i Rektor Qvigstadsgt. 17. To år gammel ble hun arrestert av norsk politi og sendt til Auschwitz via Oslo. Ruth ankom Auschwitz 3. mars 1943. Hun og moren Rebekka (bildet) ble gasset i hjel umiddelbart.

Isak Meyer Goldmann

Kjøpmann Isak Goldmann, opprinnelig fra Polen, bodde i P. H. Mansikas hus i Hammerfest. Han ble arrestert av norsk politi den 26. oktober 1942 og deportert til Auschwitz via Oslo. Isak Goldmann ble gasset i hjel i Auschwitz 1. desember 1942, 59 år gammel.

Phillip Philipsohn

Anleggsarbeider Phillip Philipsohn i Berlevåg var født 10. august 1897 i Polen. Den 26. oktober 1942 ble han arrestert av norske politimenn, sendt til Oslo og videre til Auschwitz med skipet Donau 26. november 1942. Han ble drept i Auschwitz i januar 1943. Bildet viser Phillip Philipsohns søster, Esther Rosa Philipsohn fra Trondheim. Også hun ble drept i Auschwitz.

Isidor Isaksen

Isidor Isaksen drev klesbutikk her i Søndre gate 27 (se bildet). Han ble arrestert 28. juli 1942 og deportert til Auschwitz via Oslo med skipet Monte Rosa den 19. november 1942. I Auschwitz fikk Isidor Isaksen fangenummeret 81972 tatovert inn i venstre underarm. 9. april 1943 døde Isaksen som følge av tvangsarbeid.

Foto: DMT

Harry Reichwald

Harry Reichwald ble arrestert av norsk politi den 26. november 1942, to år og tre dager gammel. Etter noen måneder i fangenskap i Norge, ble han sendt til Auschwitz og gasset i hjel 3. mars 1943.

Moritz Jaffe

Moritz Jaffe fra Halden ble arrestert av norsk politi 02.11.1942 og deportert til Auschwitz med skipet Monte Rosa den 19. november 1942. I Auschwitz ble han satt til tvangsarbeid med fangenummer 92395. Jaffes dødsdato er ikke kjent.

Abraham S. Bernstein

Kjøpmann Abraham S. Bernstein i Fredrikstad, Torvet nr. 7, var norsk statsborger. Han ble arrestert av Statspolitiet 26. oktober 1942, sendt til Auschwitz med skipet Donau den 26. november 1942 og gasset i hjel 1. desember 1942. Han var da seksti år.

Familien Lahn

Familien Lahn bodde i Storgata 16. Faren Abel ble, sammen med sine to sønner Herman (bildet) og Oscar, arrestert av norsk politi den 26. oktober 1942 og sendt til Auschwitz med skipet Donau den 26. november. Abel Lahn ble gasset i hjel rett etter ankomst Auschwitz den 1. desember. Sønnene fikk fangenumrene 79174 og 79175 og ble satt til tvangsarbeid. De overlevde begge til januar 1943, henholdsvis 23 og 20 år gamle. Moren Cecilie og datteren Sonja flyktet til Sverige og overlevde krigen.

Beer Komnick

15 år gammel ble Beer Komnick fra Tofte arrestert av norsk politi og sendt videre til Auschwitz med skipet Donau den 26.11.1942. I Auschwitz fikk han fangenummeret 79161 tatovert inn i underarmen. Han overlevde til januar 1943, og han og faren døde omtrent samtidig som følge av tvangsarbeid.

Isak Shotland

Isak Shotland (født 20.03.1907) bodde i Hvedings gate 3 sammen med sin kone, Eva Shotland (født 01.11.1910). De var begge norske statsborgere. Vinteren 1942-43 ble de arrestert av norsk politi, deportert til Auschwitz og drept.

Calmeyers gate 15

Her i Calmeyers gate 15 bodde det til sammen 29 jøder i forskjellige leiligheter. Blant disse var kantor Jacob Bodd, handelsmann Gutman Nathanson, enkefru Rosa Rothschild, fru Regina Levin, fru Gisela Bernstein og trykkeriarbeider Aksel Moritz. 19 av de 29 jødene i Calmeyers gate 15 ble deportert til Auschwitz og drept.

Foto: HL-senteret

Moses Schapiro

Moses Schapiro bodde i skolegata 5, Mosjøen. 55 år gammel ble han arrestert av norsk politi, deportert til Polen via Oslo og tatt livet av i Auschwitz. Samme skjebne led Isak Shotland (bildet), også han fra Mosjøen.

Jenny Bermann

Politikonstabel Olav Feyling ringte den 26. oktober 1942 på i Storgaten 37 for å arrestere Leopold Bermann, men kun kona Jenny (Kathe Lasniks søster) var hjemme. Leopold Bermann hadde dagen i forveien passert svenskegrensa til fots ved Dalen i Töcksmark sogn. Feyling beslagla innbo og løsøre, og påla Jenny meldeplikt på Møllergaten politistasjon. Senere greide også hun å flykte sammen med sin fireårige sønn Ivar Bermann. Jenny mistet sine foreldre og to søstre i gasskamrene i Auschwitz.

Bildet av Jenny er tatt tidligere.

Kilde: E Søbye (2005)

Foto: Privat eie

Julius Samuel

Rabbiner Julius Samuel var religiøst overhode for den jødiske menigheten i Oslo. Rabbiner Samuel ble arrestert under Nærsnes-aksjonen i august/september 1942. I alt ble elleve menn arrestert i denne aksjonen. Alle ble deportert til Auschwitz, og ingen overlevde.

Bildet: Synagogen i Bergstien ble ikke skadet under okkupasjonen.

Foto: dmt.oslo.no

Engebret Hole

Lensmann Engebret Hole tok på forsommeren 1940 seg av 12 jødiske pressefolk fra Tyskland. De fikk kost og losji i Aukra kommune, og Hole ordnet skyss videre nordover med en fiskeskøyte som fraktet våpen og folk for marinen. Om bord var også Sigrid Undset. Skøyta kom trygt frem til Tromsø, og pressefolkene fikk være med da representanter for norske myndigheter dro over til England den 10. juni 1940.

Kilde: A Lyngvi (2005)

Aukra kommune er et øysamfunn utenfor Molde der man blant annet kan besøke Gossen krigsminnesamling (se bildet).

Foto: Gossen krigsminnesamling

Martin Solvang

Martin Solvang (bildet) kjørte i løpet av krigen mange flyktninger fra Oslo til svenskegrensa, deriblant barna fra barnehjemmet for jødiske barn. Solvang ble arrestert på Kongsvinger sammen med sin fetter som også var drosjesjåfør. De hadde ingen flyktninger i bilen da, men heller ikke tillatelse til å befinne seg der. Solvang satt på Åkerbergveien fengsel, Møllergaten 19 og til sist på Grini. Han ble løslatt den 4. september 1944.

Foto: Privat eie

Sigrid Helliesen Lund

Sigrid Helliesen Lund var en del av Sivorg og "kvinnegjengen", og hun satt i styret for Nansenhjelpen som holdt til her i Wergelandsveien 7 ved slottet. Helliesen Lund hadde selv hentet tsjekkiske flyktninger til Norge, deriblant noen av barna som bodde på barnehjemmet for jødiske barn. Hun var aktiv i organiseringen av barnehjemmets flukt til Sverige, men hadde ikke direktekontakt med barna under flukten. Hun reddet også flere medlemmer av familien Samuel.

Bildet viser tsjekkiske flyktningebarn som kom til Norge med Nansenhjelpen i 1939.

Foto: arbark.no

Ola Rauken

Ola Rauken tok imot flyktningefølget fra det jødiske barnehjemmet og fulgte barna halvveis til grensa, etter at de først hadde overnattet på Durpetorpet. Halvveis fra det svenske bestemmelsesstedet overtok en annen grenselos, Ola Breisjøberget.

Bildet: Grensepolitiet, her representert ved en tilfeldig betjent, hadde det primære ansvaret for å avsløre grenselosene.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Gerda Tanberg

I en periode innlosjerte Gerda Tanberg 14 barn fra det jødiske barnehjemmet i en toroms leilighet. Barna måtte være stille og krabbe når de skulle bevege seg rundt. Sigrid Helliesen Lund i Nansenhjelpen hjalp Gerda Tanberg med rasjoneringskort, som hun fikk fra venner og kjente. Det jødiske barnehjemmet ble varslet anonymt over telefon gjennom følgende melding: Det er de små pakkene vi skal hente denne gangen. Helliesen Lund, som mottok meldingen, skjønte straks hva meldingen gjaldt.

Foto: Ukjent

Amalie Christie og Robert Riefling

Amalie Christie og hennes foreldre på Vidarshov gård (bildet) innlosjerte fra 1939 Fritz Robert Mankiewicz. Mankiewicz tok sitt eget liv i Hamar kretsfengsel 27. november 1942. Amalie og hennes mann, Robert Riefling, var også aktive med å varsle og hjelpe jøder i Oslo.

Kilde: T Pryser (2006)

Foto: domkirkeodden.org

Otto Jervell

17. november 1942 dro statspolitimann Gustav Ruud til Lovisenberg sykehus for å arrestere blikkenslager Elias Lasnik. I sin rapport skrev Ruud: Jeg har i dag forsøkt å anholde jøde Elias Lasnik som ligger syk på Lovisenberg Sykehus, men overlege Jervell vil ikke skrive ham ut av sykehuset. Noen dager senere kom statspolitiet igjen for å arrestere Elias Lasnik. Igjen protesterte overlege Jervell, men denne gangen ble han dratt ut av sykehuset med makt.

Elias Lasnik og Ruben Pinkowitz ble arrestert på sykehuset. Begge ble gasset rett etter ankomst i Auschwitz.

Flere jøder greide å flykte fra Lovisenberg, og enkelte ansatte ble innkalt til avhør hos Statspolitiet. Vi kjenner imidlertid ikke til arrestasjoner av personale.

Kilde: E Søbye (2005)

Foto: uib.no

Søren Inge Arntzen

Tidlig i 1942 utstedte NS-regjeringen ordre til alle politidistrikter i Norge om at legitimasjonskort tilhørende jøder skulle stemples med en rød J (se bildet). Våren 1942 stemplet lensmann Søren Inge Arntzen legitimasjonskortet til Otto Schütz fra Tsjekkia. I følge Schütz lovet Arntzen å varsle jødene i bygda dersom noe skulle skje, hvilket han da også gjorde via Tove Filseth i Nansenhjelpen.

Lensmann Arntzen var økonomi- og propagandaleder for Østre Gausdal NS-lag. Han ble etter krigen dømt til to års tvangsarbeid og ilagt en bot på 5000 kr.

Kilde: T Pryser (2006)

Foto: HL-senteret

Oskar Røiseth

Oskar Røiseth hjelper, sammen med familien Asphaug, jødiske flyktninger i Trondheim med skjulested og flukt. En natt høsten 1942 stjeler han en kranbil fra et firma i byen og kjører familien Bodd til Haltdalen. Underveis blir flukten stanset av en tysk patrulje, men Røiseth greier å forhindre kontroll av bilen.

Kilde: jodiskemuseum.no (2007)

Bildet viser sekken som grenselos Hans Christen Mamen bar fireårige Ivar Bermann over svenskegrensa i.

Foto: HL-senteret

Johan og Jon Moan

14 år gamle Arne Bodd er på flukt samtidig som det drives jakt på mannlige jøder i Trondheim. Under en båtoverfart blir han oppdaget av en tysk soldat som bevisst overser ham. Sammen med sin søster, mor og bestemor holdes han skjult av familien Moan i over to måneder. Brødrene Johan og Jon Moan, begge aktive i Hjemmefronten, huser på det meste 12 jødiske flyktninger.

Kilde: jodiskemuseum.no (2007)

Bildet av Judith, Arne, Sonja og Leon Bodd er fra 17. mai 1935. Alle overlevde krigen i Sverige.

Foto: Wergelands barn (2001), Norsk Folkemuseum

Elias Lasniks verksted

Elias Lasnik og Adolf Gorwitz arbeidet som blikkenslagere. Begge to var imidlertid uten svennebrev. Blikkenslagerlauget godkjente svenneprøver, og det var vanskelig for jøder å bestå prøven. Elias Lasnik drev verksted her i Brogaten 6 fra 1933 (se bildet). Begge ble drept i Auschwitz.

Kilde: E Søbye (2005)

Foto: Oslo Bymuseum

Fagerborg skole

To pulter ved Fagerborg skole stod plutselig tomme den 26. november 1942. Pultene hadde tilhørt Kathe Lasnik (bildet) og Rachel Feinberg. Det er ikke kjent om skolen protesterte eller forsøkte å finne ut hva som skjedde med de to jentene. Fem dager senere, den 1. desember, ble Kathe og Rachel gasset i hjel i Auschwitz.

Ingen jødiske kvinner eller barn fra Norge overlevde den første seleksjonen i Auschwitz. Alle ble sendt direkte i gasskammeret.

Kilde: E Søbye (2005)

Foto: Privat eie

Barnehjemmet for jødiske barn

Ja, det skal nok være en fest i kveld igjen, og det er de små pakkene vi skal hente denne gangen.

Koden gjaldt arrestasjon av kvinner og barn, neste dag, 26. november 1942. Sigrid Helliesen Lund og Nic Waal tenkte med en gang på barnehjemmet for jødiske barn i Holbergsgate 21 i Oslo. Nic Waal dro direkte ned til barnehjemmet, og sammen med bestyrerinne Nina Hasvold (bildet) ba de barna om å kle seg i det fineste de hadde, to sett av alt. De listet seg ned en baktrapp med støvlene i hånden. Nic Waal kjørte barna i to omganger til Gerda Tanberg i Veslekroken 1 på Ullern. Noen barn ble i korte perioder flyttet til andre steder før den videre transporten var klar. Sigrid Helliesen Lund bidro til flukten med mat og annen hjelp, men viste seg aldri for barna.

Barna ble fraktet til grensen i to omganger av drosjesjåfør Martin Solvang. Grenselosene Ola Rauken og Ola Breisjøberget fulgte barna over grensen. Fjorten barn fra barnehjemmet ble reddet av Nic Waal, Sigrid Helliesen Lund, Nina Hasvold, Gerda Tanberg, Martin Solvang, Ola Rauken, Ola Breisjøberget som alle er hedret med Righteous Among the Nations (Rettferdige blant nasjonene) av Yad Vashem Holocaust senter i Jerusalem.

Trondheim Sentralstasjon

72 jøder ble sendt fra Trondheim med tog for å nå transporten med skipet Donau 26. november 1942. Toget kom først fram natt til den 27., og fangene ble brakt til Bredtveit fengsel. Kanskje kom transporten fra Trondheim for sent til Donau kl. 1455 fordi jernbanefunksjonærer bevisst sinket toget.

Kilde: B Bruland (1995)

Bildet viser tre tilfeldige ansatte i Statspolitiet, avdeling Trondheim. Statspolitiet ledet arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Emanuel Fischer

I Ole Jullumsgate bodde 19-årige Emanuel Fischer (bildet) sammen med sine foreldre. I Bådalen bodde fem år gamle Julius Borøchstein sammen med mor, far og tre søsken. Begge disse familiene ble arrestert av norsk politi og drept av nazistene.

David Fischer

15 jøder ble transportert fra Narvik til Oslo og ankom Bredtveit 2. desember 1942, deriblant bedriftslederen David Fischer. Tilbake i Narvik var et eldre jødisk ektepar. Statspolitiet lokalt søkte benådning for ekteparet, men dette ble avvist av Statspolitiet i Oslo. David Fischer ble drept i Auschwitz.

Kilde: B Bruland (1995)

Bildet viser bombingen av Narvik i april 1940.

Foto: Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Falstad fangeleir

Etter at det ble innført unntakstilstand i Trondheim 6. oktober 1942, begynte straks arrestasjonen av alle mannlige jøder i byen. Disse ble internert på Falstad fangeleir, drevet av tyske SS. Falstad fungerte også som leir for politiske fanger fra flere land. Minst åtte jøder ble drept i leiren som var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid.

Foto: Falstadsenteret

Tønsberg Ekvipering

Likvidasjonsstyret konfiskerte butikken Tønsberg Ekvipering. Eieren, Isaac Plesansky, ble brakt til Berg fangeleir og deretter videre til Auschwitz med Donau-transporten. Intendant på Berg, Alf Kjølner, sørget for at Plesanskys varebeholdning ble solgt til Emil Kjølner A/S for 6356 kr. Emil Kjølner A/S utviklet seg etter hvert til Adelstenkonsernet. Plesansky ble drept i Auschwitz, og hans sønn Bernhard var den eneste i familien som overlevde.

Familien bodde her i Adlers gate 25.

Kilde: D R Fosnes (2006)

Foto: frimerkehuset.no

Bredtveit fengsel

Bredtveit fengsel fungerte som oppsamlingsleir for jøder arrestert andre steder i landet. For eksempel kom transporten fra Midt-Norge for sent til DS Donaus avgang, og 158 menn, kvinner og barn ble satt i arrest her, Andre ble holdt fanget her krigen ut. Det var enten jøder gift med ikke-jøder, eller gamle og skrøpelige. I motsetning til på Berg fangeleir, var det også kvinner og barn på Bredtveit.

Foto: gunneboprotection.no

Statspolitiets hovedkvarter

Gardekasernen i Kirkeveien var hovedkvarteret til Statspolitiet og base for arrestasjonene av norske jøder i Oslo. Her møtte innkalte politifolk, hirdmenn, drosjesjåfører og medlemmer av germanske SS-Norge opp, og hit ble jøder sendt for videre transport.

Bildet: Halv fem om morgenen den 26. november 1942 møtte hundre drosjer opp ved Frognerparken. De skulle delta i arrestasjonen av jødiske kvinner, barn og gamle. I 1998 rekonstruerte kunstneren Victor Lind denne hendelsen. Køen av drosjer ble 700 meter lang.

Foto: Victor Lind: I'll bring you home - Contemporary memory 1998

Gerd Philipson

Den 26. november 1942 kom en betjent i Statspolitiet og en hirdmann til Markveien 61 for å hente Gerd Philipson (bildet) og hennes bror, mor og tante. Etter kort tid forlot politimannen leiligheten, mens hirdmannen passet på. Politimannen kom tilbake rundt 14.30 og kommanderte de fire ut i en ventende drosje. Drosjen kjørte ned til Akershuskaia der skipet Donau lå, men langgangen var allerede trukket inn. Skipet la fra kai 14.55, og de fire ble dermed reddet. Vi vet ikke om politimannen med vilje sørget for at de kom for sent, men Gerds mor vitnet for ham i rettsoppgjøret etter krigen.

Foto: Privat eie

Nærsnes

Nærsnes i Røyken kommune var et populært feriested blant norske jøder. Legen Paul Bernstein ble arrestert her den 13. august 1942 under et ferieopphold. Noen dager etter ble hans far, urmaker Herman Bernstein, også arrestert. Ni andre jødiske menn fikk samtidig daglig meldeplikt på Viktoria terrasse i Oslo, deriblant rabbiner Julius Samuel. I tillegg til de allerede nevnte var dette: Selig Blomberg, Nathan Fein, Alexander Goldberg, David Goldberg, Berhard Jacob Levinson, Gabriel Plesansky, John Scelowsky og Josef Weinberg. Flere av dem vurderte fluktmuligheter, men var samtidig redde for hevnaksjoner mot andre jøder. Rabbiner Samuel følte også et særlig ansvar for menigheten sin, og var engstelig for hva som ville skje dersom han flyktet til Sverige. Den 2. september 1942 ble de ni siste fra "Nærsnesaksjonen" arrestert, og alle elleve ble sendt til Auschwitz med skipet Monte Rosa den 19. november 1942. Ingen overlevde.

Foto: ramton.no

Nelson Trykk

Den 21. februar 1942 leverte Nelson Trykk 12 000 eksemplarer av Spørreskjema for jøder i Norge. Politimestere landet rundt fikk i oppdrag å sørge for at alle jøder over 15 år fylte ut skjemaet i tre eksemplarer. Denne kartleggingen av jødene i Norge utgjorde grunnlaget for Statspolitiets arrestasjonslister.

Kilde: E Søbye (2005)

Arthur Nelson var en sentral skikkelse innenfor boktrykkermiljøet i Norge under første halvdel av 1900-tallet. Han utga fagtidsskriftet Norsk Trykk og startet Nelson Trykk i 1923. Nelson solgte trykkeriet i 1944. Nelson skal ha vært negativt innstilt overfor den tyske NSDAP-staten, men også fornøyd med den posisjonen han fikk under NS-styret i løpet av krigen.

Kilde: T Eng (2007)

Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik og Gravøranstalt

På bestilling fra Politidepartementet produserte Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt, 700 stempler som ble distribuert til landets lensmannskontorer. Stemplene ble brukt til å merke jøders identitetskort med en rød J.

Kilde: E Søbye (2005)

Tvangsmerking av religiøse grupper var ikke noe nytt i verdenshistorien. Det finnes kilder som forteller om merking av jøder og kristne fra 600- og 700-tallet i Irak og Syria. I Europa er de eldste lovvedtakene om tvangsmerking av jøder fra 1200-tallet. England bestemte i 1222 at jøder måtte bære et hvitt bånd. Den gule ringen og den spesielle hatten på tegningen er blant de ulike symbolene som har vært benyttet.

Berg interneringsleir

Her på Berg samlet det norske Statspolitiet flertallet av de mannlige jødene som ble arrestert og transportert til Osloområdet fra andre kanter av landet. Jødiske menn arrestert i Oslo 26. oktober 1942 ble også internert her, i påvente av deportasjon videre med skipet Donau. Pr. 22. mars 1943 satt det 57 jøder på Berg som ikke hadde blitt sendt til Auschwitz. Disse var gift med ikke-jødiske kvinner. Berg ble benyttet som fangeleir krigen igjennom.

Foto: Privat eie

Georg Rechenberg

Georg Rechenberg, tysk statsborger, bodde i Øvregaten 197. Vinteren 1942-43 ble han deportert til Auschwitz og satt til tvangsarbeid. Som en av svært få overlevde Rechenberg fangenskapet i utryddelsesleiren, og returnerte til Norge etter krigen.

Koritzinsky Urmakerforretning

Kunngjøring fra Aftenposten 1. desember 1942, samme dag som over 300 norske jøder ble gasset i hjel i Auschwitz. Likvidasjonsstyret har tatt beslag i Koritzinskys urmakerforretning, og kunder bes melde seg for å få tilbake sine klokker.

Wollert Wilhelm Valle senior

Wollert Wilhelm Valle senior var ansvarlig for å ta eiendommer og penger fra jødene i Hedmark og Oppland. Han bestyrte boene etter blant andre Gerson Karpol, Selik Markus, David Bersohn og Samson Jaffe. Valle senior var overbevist nazist og en fanatisk rasist. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid i 1949, blant annet for aksjonen mot jødene. Valle senior ble benådet og løslatt ved kongelig resolusjon i 1951.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet viser Egil Reichborn-Kjennerud, jurist og en del av den innerste kretsen i NS. Reichborn-Kjennerud ledet operasjonen med å ta eiendommer og penger av de norske jødene. Han ble dømt til 10 års tvangsarbeid etter krigen.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Sverre Løvstad

Sverre Løvstad var overbevist NS-medlem og i en periode personalleder i Kongsvinger NS-lag. Han var ansvarlig for jødeaksjonen i Kongsvinger-distriktet. I landsvikoppgjøret ble Løvstad tiltalt for flere alvorlige tilfeller av samarbeid med fienden. Arrestasjon av jøder var imidlertid ikke nevnt i tiltalen. Løvstad tok sitt liv 17. april 1947.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet viser norske frivillige i Waffen-SS som her er på treningsleir syd i Tyskland.

Foto: Aftenposten

Paul Grøndahl

Paul Grøndahl var ansvarlig for aksjonen mot familien Bersohn på Jevnaker. Arrestasjonen og transporten til Oslo ble foretatt sammen med lensmannsbetjent Asbjørn Bruun. Grøndahl sa etter krigen at han ikke kunne nektet, fordi han da ville fått sparken. David, Isak og Markus Bersohn ble drept i Auschwitz vinteren 1943. Grøndahl ble aldri stilt for retten.

Kilde: T Pryser (2006)

Over: Annonse fra Aftenposten

Johan Christian Lorange

Arrestasjonen av jøder i Gjøvik-distriktet skjedde etter ordre fra politimester Johan Christian Lorange. Lorange, kjent som en ivrig nasjonalsosialist, ble etter krigen dømt til tre og et halvt års tvangsarbeid. Aksjonen mot de norske jødene var ikke noe tiltalepunkt.

kilde: T Pryser (2006)

Over: Vervekampanje i Aftenposten.

Peder Myrhaugen

Lensmann Peder Myrhaugen i Kvam kommune arresterte Carl Ludvig Elias. Myrhaugen ble etter krigen dømt til fire år og fem måneders fengsel for samarbeid med tyskerne. Om arrestasjonen av Elias sier retten følgende: Retten finner det ikke rettferdig å straffe tiltalte for denne handling. Carl Ludvig Elias ble drept i Auschwitz.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet er hentet fra Aftenposten og viser norske sykepleiere som deltok på tysk side ved østfronten.

Sverre Dürbeck

Politifullmektig Sverre Dürbeck hadde en lederrolle under arrestasjonen av mannlige, norske jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Han deltok også i planleggingsarbeidet kvelden i forveien. Her vises utdrag fra et originaldokument som klargjør hvilke ansvarsområder Dürbeck hadde under aksjonen mot de norske jødene.

Kilde: E Søbye (2005)

O. P. Homb

Førstebetjent i Statspolitiet Ole P. Homb deltok i planleggingen av aksjonen mot mannlige jøder i hovedstaden den 26. oktober 1942. Han hadde en ledende rolle under utarbeidelsen av listene som var grunnlag for selve arrestasjonene. Ole Homb var under hele okkupasjonen medlem av NS. Han ble etter krigen dømt til  to og et halvt års tvangsarbeid, blant annet for deltakelse i aksjonen mot jødene.

Over: Utklipp fra dokument som viser at skipet D/S Gotenland ankom havnebyen Stettin i Polen 27. februar 1943 med 158 norske jøder om bord.

Familien Ullmann

Ida og Isak Ullmann bodde i Christian Erichsens gate 2 med sine fire barn; Paul (bildet), Rosa, Rubin Philip og Sonja Rebekka. Student Rubin Philip ble anholdt 21. november 1941, og senere sendt til Grini sammen med sin far og sin yngre bror. Alle tre kom til Sachsenhausen 27. mai 1942, et halvt år før selve jødeutryddelsen startet i Norge. Rubin Philip døde der den 30. september 1942, mens Isak og Paul ble sendt videre til Lublin 24. oktober, etter først å ha stått på oppstillingsplassen i Sachsenhausen hele natten igjennom. Far og sønn ble etter kort tid drept i Lublin, men det er ikke kjent når og hvordan det skjedde. Moren og de to døtrene kom seg i sikkerhet og overlevde.

Kilde: O Mendelsohn (1986)

Ida Seline Bild

Ida Seline Bild fra Ås var norsk statsborger. Ifølge Statspolitiets arrestasjonslister fra 1942 bodde hun på Skogheim. Tjue år gammel ble hun arrestert av norsk politi og deportert til Auschwitz. Hun ble gasset i hjel straks etter ankomst.

Odd Biltvedt

Politikonstabel Odd Biltvedt fungerte som patruljefører under aksjonen mot mannlige jøder i Oslo den 26. oktober 1942. Han undertegnet også arrestordren på Håkon Laksov. Biltvedt var i følge ham selv samtidig involvert i motstandskampen, og flyktet til Sverige i 1943 da han sto i fare for å bli avslørt.

Foto: riksarkivet.no

Per Frivik

Politikonstabel Per Frivik deltok som patruljeleder under aksjonen mot mannlige jøder i Oslo den 26. oktober 1942.

Foto: HL-senteret

Ruth Maier

Ruth Maier kom fra Østerrike til Norge som flyktning, og bodde i en periode her i Storgata 7. Hun ble en nær venn av forfatteren Gunvor Hofmo. 01. desember 1942 ble hun gasset i hjel i Auschwitz, 22 år gammel.

Jan Erik Vold og Gyldendal forlag utga Ruth Maiers dagbøker i 2007.

Ragnar Thommassen

Høsten 1942 var Ragnar Thommassen nylig konstituert politimester på Lillehammer idet hans forgjenger Arne Christian Kjelland var blitt arrestert og sendt til Grini. I et brev til Lensmann Harald Hammer, datert 26.10.1942, gir Thommassen ordre om å arrestere jødene i Sør-Fron. Etter krigen fikk Thommassen fortsette i politiet fordi han ikke hadde vært medlem av NS.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet: Jødekarikatur tegnet av Theodor Kittelsen.

Harald Hammer

Harald Hammer var lensmann i Sør-Fron kommune under krigen. Han ledet arrestasjonen av søsknene Samuel, Esther og Klara Karpol, og brødrene Herman Mesner og Martin Meszansky høsten 1942. Alle fem ble drept i Auschwitz. Hammer returnerte sammen med helsesøster Borghild til Karpols gård januar 1943 for å hente Gerson og Jette Karpol. De ble satt i fangenskap i Oslo, men var for syke og gamle til å bli sendt til Auschwitz. Begge døde i 1947.

Harald Hammer ble etter krigen ilagt en bot på 2000 kr, fradømt sin stilling, og han mistet statsborgerlige rettigheter i ti år. Retten la ved straffeutmålingen særlig vekt på Hammers NS-medlemskap.

Kilde: T Pryser (2006)

Bildet er fra et NS-folkemøte i 1935.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Vidkun Quisling

Vidkun Quisling var øverste leder i NS-regjeringen, såkalt ministerpresident. Han var ansvarlig, men spilte ingen sentral rolle under planleggingen av aksjonen mot jødene i Norge. Etter krigen ble Quisling dømt til døden for landsforræderi og uaktsomt drap på norske jøder. På bildet avsier høyesterettsdommer Erik Solem dommen mot Quisling.

Foto: Scanpix, NTB

Håkon Høst

Advokat Håkon Høst ble medlem av NS i 1940. Han var oppnevnt som bobestyrer for Lasniks og Bernsteins beslaglagte bo. Håkon Høst påstod etter krigen at han kun hadde vernet om norske interesser.

Høst hadde i en periode arbeidet som fullmektig hos høyesterettsadvokat Eivind Saxlund (d. 1938), forfatteren bak salgssuksessen Jøder og Gojim, en antisemittisk bok.

Bildet er en krikatur der jøder stemples som snytere, magasinet Karikaturen 1927

Kilde: E Søbye (2005)

Ragnvald Kranz

Ragnvald Kranz, politifullmektig og overbevist medlem av NS, hadde en lederrolle under arrestasjonen av mannlige, norske jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Han organiserte også transporten av de mannlige jødene fra Berg fangeleir til Akershuskaia den 26. november 1942.

Kilde: E Søbye (2005)

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Gunnar Lindvig

Her, i sjette etasje i Bygdøy allé 70, bodde politifullmektig Gunnar Lindvig. Han var en del av ledergruppa under arrestasjonen av jødiske menn i Oslo og Aker politidistrikt den 26. oktober 1942. Hjemmefronten likviderte Lindvig den 24. mai 1944.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Gulbrand Vold-Hansen

Gulbrand Vold-Hansen, sjåfør og medlem av Germanske SS-Norge, deltok i arrestasjonen av mannlige jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Germanske SS Norge var en del av Waffen SS og talte på det meste ca 1000 aktive og 4000 passive medlemmer. Dessuten vervet om lag 6000 nordmenn seg til krigsinnsats på østfronten.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Hans Eng

Hans Eng var lege i Statspolitiet og utarbeidet et skjema for jøder som lå på sykehus etter den 26. oktober 1942. Han gikk imot overlege Otto Jervell ved Lovisenberg sykehus og skrev kan hentes på skjemaet til Elias Lasnik. Ifølge Otto Jervell var Elias Lasnik for syk til at han kunne flyttes.

Kilde: E Søbye (2005)

Sigfried Nylander

Sigfried Nylander ved Nasjonal Samlings Statistiske Kontor ledet utarbeidelsen av Spørreskjema for jøder i Norge. Nylander hevdet i ettertid at det statistiske arbeid ble utført rent faglig og jeg tok ingen del i det politiske arbeid, var ikke med i noen komité eller utvalg, beregninger og statistikk ble kun utført etter innsendte eller innhentede oppgaver. Under krigen hadde riksledelsen i NS sitt hovedkontor her i Rådhusgata 17.

Kilde: E Søbye (2005)

Oliver Møystad

Oliver Møystad var leder for Sikkerhetspolitiet og Hirden. Han tegnet røde J’er i en bordkalender torsdag 27. november 1941 for å bestemme størrelsen på stemplene som skulle brukes til å stemple identitetskortene til norske jøder, og han skrev følgebrevet til Spørreskjema for jøder i Norge. Møystad ble etter okkupasjonen dømt til 10 års tvangsarbeid og til å betale en erstatning på kr 150 000. Han ble imidlertid løslatt i 1950.

Kilder: norgeslexi.com (2007), E Søbye (2005)

På bildet har Hirden fått besøk av Himmler.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Bjørn Lageraaen

Politikonstabel Bjørn Lageraaen deltok i arrestasjonen av mannlige, norske jøder over 15 år den 26. oktober 1942.

Foto: Scanpix

Aage Sørsdal

Politikonstabel Aage Sørsdal deltok i arrestasjonen av mannlige jøder i Norge den 26. oktober 1942.

Til høyre: annonse fra Aftenposten.

Liv og Bjørn Bodd

Tvillingene Liv (bildet) og Bjørn Bodd var født 06.01.1926. Ifølge Statspolitiets lister fra 1942 bodde de i Haneborglia. 16 år gamle ble de deportert til Auschwitz og drept.

Johan Fredrik Myklebust

Politioverkonstabel og hjemmefrontsmann Johan Fredrik Myklebust var utkommandert til arrestasjon av mannlige jøder 26. oktober 1942. Han møtte imidlertid ikke opp. Han skal heller ikke ha deltatt under øvrige arrestasjoner av jøder. I tillegg til Myklebust var det minst to andre politifolk som heller ikke kom på jobb den 26. oktober, uten at det fikk noen konsekvenser. Myklebust vitnet etter krigen i saken mot politiinspektør Knut Rød, men vi kjenner ikke til hva han sa. Rød ledet blant annet arrestasjonen av jødene i Oslo.

Foto: godoy.no

Aron og Tora Mendelsohn

Aron og Tora Mendelsohn på ferietur i Egypt på trettitallet. Aron Mendelsohn drev en fabrikk i Trondheim sammen med tre av sine fem sønner.

Ekteparet Mendelsohn og eldstesønnen Henrik ble arrestert i 1942. Transporten fra Trondheim kom for sent til D/S Donaus avgang fra kaia i Oslo 26. november. Etter nærmere tre måneder i fengsel på Bredtveit ble de deportert med D/S Gotenland 25. februar 1943. Aron og Tora ble sendt rett i gasskammeret etter ankomsten til Auschwitz, mens Henrik døde som følge av påkjenningene under tvangsarbeid våren 1944.

Foto: Privat eie

Jessy Scharff

Jessy Scharff (født 21. nov. 1921) bodde i Blyberggata 2 sammen med sin familie. De var alle norske statsborgere. 21 år gammel ble Jessy arrestert av norsk politi og sendt til gasskamrene i Auschwitz.

Familien Jaffe

Samson og Ruth Jaffe på Gjøvik drev forretning - såkalt londonbazar - med kjøkkenutstyr, kortevarer og leketøy (kan sammenlignes f. eks. med Nille). De hadde tre barn, Mendel, Robert og Arnold. Alle fem ble arrestert i sine senger klokka sju om morgenen og deportert til Auschwitz hvor de ble drept.

Kilde: T Pryser (2006)

Her er logoen til en annen londonbazar, brødrene Rubinsteins londonbazar i Oslo.

Familien Karpol

Familien Karpol flyktet fra Litauen til Norge på slutten av 1890-tallet, og var en av svært få norske, jødiske familier som livnærte seg som bønder. I Øst-Europa kunne ikke jøder eie land, og blant noen var drømmen å få dyrke sin egen mark. Familien drev sitt eget gårdsbruk i Harpefoss fra 1918. Samuel, Esther og Klara Karpol ble drept i Auschwitz, mens Gerson og Jette Karpol ble satt i fangenskap i Oslo. Begge døde i 1947.

Kilde: T Pryser (2006)

Foto: Wergelands barn (2001), Norsk Folkemuseum

Leif Strenge Næss

Politikonstabel og motstandsmann Leif Strenge Næss deltok som patruljeleder under arrestasjonen av mannlige, norske jøder over 15 år den 26. oktober 1942. Han tok også del i økonomisk likvidasjon av de norske jødene.

Strenge Næss fra Kongsbergtraktene var innkalt som forsvarets vitne i begge landssviksakene mot Knut Rød.

Bildet: Tyske soldater marsjerer i Storgata i Kongsberg.

Foto: kongsberg.vgs.no

Likvidasjonsstyret

"Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer" ledet arbeidet med å frata jødene deres eiendeler, boliger, penger og andre verdier.

Likvidasjonsstyrets sjef var Egil Reichborn Kjennerud (se underskrift).

Stian Bech

Politikonstabel Stian Bech deltok i arrestasjonen av jøder som lå på sykehus. Bech søkte den 13. november 1942 advokat Håkon Høst om å få overta Berit Bernsteins leilighet her i Fagerborggaten 27, 2. etg. Bech mente leiligheten passet for han og familien. I søknaden nevner han flere argumenter for hvorfor akkurat han bør få overta leiligheten til Bernstein. Blant annet har han tjenestegjort i Waffen SS ved østfronten i 14 måneder. Dessuten vil han leie ut et rom til frontkamerat Harald von Tangen, som skal begynne i Statspolitiets tjeneste. Advokat Høst skrev "anbefales" på søknaden.

Knut Rød

Politiinspektør Knut Rød ledet arrestasjonen av norske jøder i Oslo og Aker politidistrikt 26. oktober og 26. november 1942. Dessuten hadde han ansvaret for at 532 norske jøder ble overlevert til tyskerne og kommandert om bord i skipet Donau, ettermiddagen den 26. november 1942. Han var med andre ord en av lederne bak deportasjonen av 532 norske jøder, som nesten alle ble drept i Auschwitz.

I den andre og endelige rettssaken mot Rød i 1948, ble han frikjent. Retten begrunnet frifinnelsen med at Rød hele tiden hadde fulgt sin plan om å skade fienden og gagne sine landsmenn. Hvordan retten definerte begrepet landsmenn er noe uklart. Det er for øvrig kjent at Rød holdt en beskyttende hånd over den indre gruppen av motstandsfolk i Statspolitiet, sannsynligvis uten selv å ha deltatt i særlig grad.

I den første saken mot Rød i 1946, omfattet tiltalen både § 86 (bistand til fienden) og § 223 (frihetsberøvelse). I 1948, da saken på nytt ble ført for retten, droppet imidlertid påtalemakten § 223. I 1950 bestemte Høyesterett at Knut Rød skulle få fortsette sitt arbeid som politiinspektør. Høyesterett kunne ikke se at Knut Rød hadde opptrådt så unasjonalt at han ikke var verdig til å fortsette i stillingen.

Foto: Scanpix

Håkon Laksov

Etter at Håkon Laksov var blitt arrestert 26. oktober 1942, gikk Amalie Laksov og ringte på hos sin nabo her i Dunkers gate 4, politiinspektør Knut Rød. I følge Amalie selv, sa hun: Jeg har hørt at de skal ta leiligheten ifra oss, og jeg har et sykt barn og min mann er arrestert. Knut Rød skal ha forsikret henne om at leiligheten ikke kom til å bli tatt. Noe annet ville ikke Rød snakke om.

Amalie Laksov ble advart av en ukjent person og kom seg i dekning hos familien Torbjørg og Bjørn Haugen i Majorstuveien. Senere flyktet hun og sønnen Dan over Finnskogen til Sverige. Håkon ble drept i Auschwitz sammen med sin kones fire brødre.

Foto: HL-senteret

Malke Rachel Mahler

Malke Rachel Mahler var opprinnelig fra Polen, men kom til Norge i 1916. Den 25. november 1942 ble hun arrestert av norsk politi og sendt til Bredtveit fengsel i Oslo. Derfra ble hun sammen med sin 15-årige datter Mina deportert til Auschwitz med skipet Gotenland og gasset i hjel 3. mars 1943.

Karl Alfred Marthinsen

Da statspolitiet ble dannet med basis i det gamle overvåknings- og utrykningspolitiet i 1941, fikk Karl Alfred Marthinsen stillingen som øverste leder. Marthinsen hadde således kommandoen under gjennomføringen av aksjonen mot jødene i Norge. Den omfattende rapporten han skrev i kjølvannet av aksjonen, vitner om et godt utført oppdrag.

Marthinsen var kjent som en torturist og stod høyt på hjemmefrontens likvidasjonsliste. Han ble likvidert i Blindernveien 2. februar 1945. Drapet førte til omfattende represalier fra tyskerne og NS, og 29 personer ble dømt til døden og henrettet på grunn av dette.

Kilde: norgeslexi.com (2007)

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Jette og Selig Markus

Jette og Selig Markus bodde i Elverum, der de drev en butikk. Her skreller Jette poteter utenfor huset deres i Strandbygdveien.

Ekteparet ble drept i Auschwitz sammen med fire av sine seks barn, kun få måneder etter at dette bildet ble tatt. Ragnar, den yngste, var da fem år.

Foto: Privat eie

Idar Paltiel

Idar Paltiel fra Trondheim ble arrestert 26. oktober 1942 mens han var på besøk hos sin forlovede Marie (Maia) Sachnowitz på Gjein gård i Stokke. Han ble drept 1. februar 1943.

Foto: Privat eie